Anskaffelseskonferansen: Offentlige anskaffelser et kraftfullt virkemiddel for omstilling

Offentlige anskaffelser er et kraftfullt virkemiddel til nytte i den nødvendige omstillingen vi er inne i. Ikke minst dreier det seg om omlegningen som må til for at vi skal bli et lavutslippsland, slik det er tverrpolitisk enighet om. Det var budskapet fra næringsminister Monica Mæland da Anskaffelseskonferansen 2016 åpnet i Oslo i dag. Og, sa hun, det som er godt for miljøet, er også godt for lommeboken.

Nærmere 600 hadde inntatt salen da den niende utgaven av Anskaffelseskonferansen i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) åpnet. En ny Difi-sjef, direktør Steffen Sutorius, åpnet konferansen med å understreke hvor viktig offentlige anskaffelser var som virkemiddel til bruk i den omstillingen Norge er i behov av.

Det er et enormt stort gevinstpotensial, sa Sutorius, og anbefalte Difis rikholdige verktøykasse. Spesielt la han vekt på behovet for digitalisering – anskaffelser er ikke tilstrekkelig digitalisert i dag. Han appellerte til ledere om å bestrebe seg på å forstå og utnytte det potensialet som er i offentlige anskaffelser.

Redde for å gjøre feil

I likhet med næringsminister Monica Mæland pekte Sutorius på utfordringen med at mange var redde for å gjøre feil i offentlige anskaffelser. Det må ikke primært handle om å gjøre feil, sa Difi-sjefen, men om å gjøre rett, om å utnytte det store handlingsrommet.

For statsråden handlet dette også om å gjøre regelverket enklere. For mange mindre anskaffelser investeres det mer i selve prosessen enn hva som er samfunnsmessig nyttig. Derfor er de nasjonale terskelverdiene hevet i det nye regelverket, som trer i kraft 1. januar 2016. Hun poengterte at loven uansett skal gjelde.

Uenig med NHO og LO

Statsråden erklærte seg også uenig i kritikken fra NHO/LO om at de høyere terskelverdiene vil øke faren for arbeidslivskriminalitet. Vi, sa hun, etablerer krav om bruk av lærlinger i kontraktene og begrenser antall leverandørledd i kritiske bransjer.

Offentlige anskaffelser kan være en viktig drivkraft i den omstillingen i offentlige sektor og landet som helhet må gjennom, påpekte næringsministeren i sitt foredrag på Anskaffelseskonferansen 2016. ikke minst dreier det seg om omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Forenkling og verdiskaping

Utgangspunktet for det nye regelverket er forenkling og mer til verdiskaping. Eksisterende regelverk er kritisert for at det er komplisert. Det er faktisk en av de største tidstyvene i offentlige sektor, opplyste statsråd Mæland, dette er vi opptatt av å gjøre noe med.

Så vel Stortinget som Nærings- og fiskeridepartementet har nedlagt et betydelig arbeid med det nye regelverket. Det er en balansegang mellom på den ene siden effektive anskaffelser og å fremme viktige samfunnshensyn. Hun trakk særlig fram muligheten til å bruke offentlige anskaffelser til å fremme innovasjon. En ny prosedyre kommer med det nye regelverket, innovasjonspartnerskap. Innovasjon Norge er i ferd med å forberede et prosjekt basert på denne nye prosedyren, ifølge Mæland.

Samfunnsansvar

I selve loven legges det opp til å vise samfunnsansvar, og statsråden understreket at det er en plikt for offentlige innkjøpere å fremme grønne løsninger. Det er bra for miljøet og for lommeboken, trodde hun. Grunnleggende menneskerettigheter er et annet krav, og når det gjelder lærlingkravet, la hun vekt på nødvendigheten at alle trenger kompetanse og at det ikke minst er behov for faglært arbeidskraft.