Topplederkonferanse: Må få vite samfunnseffekten av innovative anskaffelser

Det er viktig å snakke om innovasjon, om innovative anskaffelser, men vi må finne ut hva slags effekt disse verktøyene har, hva slags virkning aktivitetene har for samfunnet. Dette la næringsminister Jan Christian Vestre vekt på da han hadde ordet på topplederkonferansen i regi av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i går. Han opplyste også at han hadde til vurdering innspillet fra LUP om å sette et krav om at 10% av anskaffelsene skal være innovative. For stortingsrepresentant Nikolai Astrup var det også et mål å få inn en større andel innovasjon også i de vanlige anskaffelsene.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) – som i år runder 13 år – hadde sin topplederkonferanse i Oslo i går, der en lang rekke toppledere i stat, kommuner og organisasjoner var inviterte. På konferansen ble søkelyset rettet mot mulighetsrommene innen helse, infrastruktur, samhandling og styringsmekanismer.  

200 innovative anskaffelser

Med mer enn 200 gjennomførte og pågående innovative anskaffelser har programmet vist hvordan innovative offentlige anskaffelser skaper innovasjon, heter det på innovativeanskaffelser.no. Resultatene kan du se her.

Ordningen med finansiering av innovasjonspartnerskap fra Innovasjon Norge opphørte i 2023, men av de 13 som er gjennomført, ble kjøpsopsjonen utløst for 11 av dem. Om det blir penger til nye runder med innovasjonspartnerskap neste år, ville ikke næringsministeren si noe om, statsbudsjettet kommer 6. oktober. Om LUP selv får videreført sitt bevilgningsnivå er i samme kategori åpenhet, men det ligger et løfte om at det skal holdes liv i LUP i enda noen år.

Risikoavlastning

Behovet for en ordning med risikoavlastning ble etterlyst, ikke minst av adm. dir i NHO, Ole Erik Almlid, som oppfordret til mer bedriftsengasjement i forskning og utvikling. Han poengterte også at SMB-markedet er litt lite engasjert i innovative anskaffelser, trolig av mangel på kompetanse, kapasitet og mulighet for risikoavlastning. Forsvaret har flere prosjekter der så vel innovasjon som interesse for små og mellomstore bedrifter inngår. Direktør i Forsvarsmateriell, Gro Jære, hadde imidlertid erfart at inntekten som følger av engasjement i slike prosjekter kommer for langt ut i tid til at det er attraktivt for SMB-ene.

Samme dag som konferansen sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut en pressemelding der det fremgår at regjeringen bevilger 2,5 mill til maritime prosjekter under LUP. Det skal styrke bransjens posisjon som ledende på nye, grønne maritime løsninger og tjenester.

Internasjonale kontrakter

– Det offentlige er en viktig innkjøper av maritime varer og tjenester. Målet vårt er at norske leverandører som vinner store kontrakter med norske myndigheter skal bli mer konkurransedyktige og bedre posisjonert til å vinne kontrakter på det internasjonale markedet. Leverandørutviklingsprogrammet har viktig ekspertise på innovative offentlige anskaffelser. Jeg har stor tro på at disse pengene vil komme både offentlige innkjøpere og den maritime næringen til gode, er næringsminister Vestres kommentar.

Statsråden deltok også på konferansen og la stor vekt på behovet for å finne ut effekten av de innovative anskaffelsene. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er i gang med å se på mulige løsninger til bruk for å finne ut effektene. LUP har dessuten sendt et brev til Vestre med spørsmål om ikke regjeringen kan sette som mål at 10% av anskaffelsene skal være innovative. Vi ser på dette, repliserte han, jeg liker tenkningen, å sette seg ambisiøse mål.

Finske mål

I Finland har LUP en søsterorganisasjon, eller rettere et nettverk. kalt KEINO. Direktøren for sirkulær økonomi i KEINO, Isa-Maria Bergman, opplyste på konferansen at de har et tallfestet mål for omfanget av innovative anskaffelser, ført var det 5%, så 10% og den halvårlige sjekken av status i år viste at man nå var oppe i 11%. De har også fått prioriterte sektorer å jobbe mot. Men også hun savnet kunnskap om hva effektene av innovative anskaffelser er. Hva man definerer som innovasjon og hva slags målinger man benytter, er avgjørende, slo hun fast.

Også den danske søsterorganisasjonen CO-PI var med på konferansen, og i den forbindelse ble det utvekslet synspunkter på ønsket om og behovet for et nordisk samarbeid. Samlet blir da innkjøpsmakten stor, sikkert i stand til å sette sitt preg på et marked. I oktober skal det i Malmø være en fellesnordisk markedsdialog knyttet til å bærekraft-merke sykehusprodukter. Fem nordiske innkjøpsorganisasjoner, med Sykehusinnkjøp i spissen, er arrangør – og LUP er støtte.

Trondheim-strategi

På konferansen kunne ellers kommunedirektør Morten Wolden i Trondheim varsle at kommunen snart får sin nye anskaffelsesstrategi. Der er mye detaljering kuttet ut, mål er satt – i særdeleshet når det gjelder utslippskutt. Nøkkelen er at strategien er utviklet i samspill med næringslivet.

Innovasjon må være faktabasert, understreket adm.dir. i Statsbygg, Harald Nikolaisen, brainstorming er ikke et godt nok grunnlag. Planlegging må ta til tidlig, dialog med markedet er avgjørende og verdien av en innovativ anskaffelse ser man ikke før den er ute av pilotstadiet – testet i praksis.

Sentrale kriterier

En rekke talere understreket behovet for samarbeid på tvers, på kompetanse, og på involvering helt opp til toppnivået for å lykkes med innovasjon og innovative anskaffelser. Fra leverandørhold ble også behovet for entydighet og forutsigbarhet i styringssignaler understreket.