Av Øystein Sætrang, Innkjøpsleder, Innlandet fylkeskommune
Da har jeg digitalt deltatt på DFØs anskaffelseskonferanse 2023 fra Hamar, sammen med hele Anskaffelsesseksjonen i Innlandet fylkeskommune.
Noen refleksjoner:
- Konferansen startet med håndsopprekning. Hvem var til stede? Høyeste nivå som ble etterspurt var innkjøpsleder. Jeg lurer på hvor mange toppledere fra kommuner og fylker som var i salen?
- Første taler nevnte i en setning at offentlige innkjøp skal dekke et behov. Deretter var man ferdig med den saken.
- Det ble ikke drøftet i hvilken grad offentlige anskaffelser er egnet til å nå ymse samfunnsmål. Representanten fra byggenæringen klaget på at det ikke var stilt klima- og miljøkrav til nye bygg ved NTNU. Der var det kun teknisk forskrift som skulle oppfylles. Undring: Kanskje det hadde vært mer effektivt å skjerpe teknisk forskrift, fremfor å la de tusen innkjøpere som, sitat «kanskje bare bygger sykehjem hvert 20. år», finne på sine egne krav fra gang til gang? For samme representant ville gjerne at krav og kriterier skulle være noenlunde like på tvers av kommunegrenser. Anskaffelsesutvalget skal vurdere offentlige anskaffelser som virkemiddel, så svaret kommer snart i en NOU.
- Og så den nye miljøparagrafen. Det må være årets dårligste fotarbeid fra hovedstaden. Mine dyktige medarbeidere ristet på hodet underveis og sluttkommentaren var: «Nå er jeg redd det blir mye bråk med leverandørene».
- Og i konteksten miljøparagraf, så roter DFØ seg langt inn i evalueringsmetodikk og betalingsvillighet. Det er (nesten) greit at DFØ anbefaler en evalueringsmodell som etter forskriftens ordlyd ikke er lovlig (modellen bruker ikke vekter), men å ta publikum med på et muntlig regneeksempel for å illustrere poengene? Noen hang sikkert med hele veien. Det gjorde matematikeren på min seksjon, og han bemerket at det er enkelt å regne ut betalingsvilligheten når tilbudene er kjent, en luksus ingen innkjøper har når konkurransegrunnlaget utformes.
- Og betalingsvillighet: Dag Strømsnes klarte så vidt å innrømme at miljøparagrafen kunne komme til å koste litt, i hvert fall av og til. Noen må hjelpe DFØ-sjefen til å beregne hva et tildelingskriterium på minimum 30 % kan innebære av ekstrakostnad.
- Og så gir ikke ny miljøparagraf rom for å benytte kontraktskrav (av en helt uforståelig grunn). Men da de praktiske eksemplene ble listet, så ble det argumentert med at krav ikke trengte å være oppfylt ved tilbudstidspunktet (basert på formålet med paragrafen), men at f.eks. elektriske kjøretøy kunne rulles ut jevnt og trutt i kontraktsperioden. Hvis ikke det er et kontraktskrav, så vet ikke jeg. Problemet er jo at det ikke er noe prinsipielt skille mellom kontraktskrav og kravspesifikasjonen.
- eForms ble solgt inn med mulighetene for DFØ til å lage god statistikk. Håper jeg også får glede av nyvinningen (som er lansert med feil og mangler).
- Elefanten i rommet: Listen med alt som skal ivaretas gjennom anskaffelser og tilhørende kontraktsoppfølging er svært lang. At innkjøper trenger kompetanseheving, ble nevnt flere ganger og veiledere blir produsert. At det ikke er folk nok til å gjøre jobben, blir ikke adressert fra andre enn de som har skoa på.
Det var mange tunge sukk fra Hamar på en gang. Men jeg er frustrert. Frustrert over et departements- og direktoratsnivå som ikke har magemål og ikke forholder seg til virkelighetens verden. MEN: Tusen takk til Kristine og Beatrice fra KS Advokatene som brakte realitetsorientering til torgs. Jeg håper noen velger å lytte.
Jeg skjønner godt at frustrasjonen blant innkjøpere er sterkt stigende. Frustrasjonen er også stigende hos leverandører! Det gjelder spesielt den nye miljøparagrafen som krever en minimum vekting på 30%. Hvordan skal dette kriteriet egentlig evalueres i mottatte tilbud, gis poeng og etterprøves i kontrakter? En annen frustrasjonsfaktor er at funksjonaliteten i Nye Doffin i
forbindelse med integrasjon av e-Forms har forverret brukeropplevelsen betydelig for både innkjøpere og leverandører. Noe må gjøres!