Anbud365-kommentatorene (IV): Minstekrav er ufravikelig, det må alle følge

Minstekrav er ufravikelig, og det gjør at alle deltakere i konkurranser er helt nødt til å oppfylle disse kravene. Det fremhever Grete Teigset Solli, avdelingsleder samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp HF. Hun er også Anbud365-kommentator, og peker på et kommunikasjonsdilemma: Hva kommer mediene til å skrive om vi bare bruker minstekrav, som kan ha mest miljøeffekt, og ikke 30% miljøvekting?

Om få uker trer den nye bestemmelsen om minst 30% vekting (tildelingskriterium) av miljø som hovedregel i kraft. Tilhørende veiledning er varslet å foreligge hver dag som helst. I den anledning utfordret vi Anbud365-kommentatorene til å komme med synspunkter knyttet til 30%-kriteriet. Vi gav dem noen spørsmål å reflektere over.

Forberedt seg godt

– I Sykehusinnkjøp har vi forberedt oss godt, forteller Teigset Solli. Vi har fornyet prosesser og maler, utviklet flere standardkrav og veiledninger og utviklet begrunnelser som kan tas i bruk når man ser at det vil gi bedre miljø- og/eller klimaeffekt å bruke minstekrav i anskaffelsen i stedet for vekting.

Og hun er tydelig når det gjelder hva som er viktigst – å følge hovedregelen med 30% vekting eller bruke minstekrav som et fullt ut lovlig alternativ, når man ser at det faktisk gir bedre miljø og klimaeffekt? – For, la det være klart, slår hun fast – minstekrav er ufravikelig, og det gjør at alle deltakere i konkurranser er helt nødt til å oppfylle disse kravene.

Offentlige kriteriesett

– Vår jobb i anskaffelsen er å legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger, fremholder hun. Vi har tatt høyde for at våre innkjøpere ikke har miljø som sin fremste styrke, og ser at veien å gå er å bruke offentlige kriteriesett der hvor det er mulig. Vi heier på DFØ på at det kommer mer! Andre virkemidler er anerkjente miljømerker der hvor det finnes og ellers egenutviklede standardkrav for eksempel knyttet til miljøledelse, emballasje, sirkularitet m.m. Noen av kravene kan egne seg for vekting, men mange av dem vil gi mest effekt som minstekrav.

Teigset Solli illustrerer et dilemma:

– Men hva skjer om vi bruker minstekrav mer enn vekting? Vil vi få mediesaker som dette: «Sykehusinnkjøp vekter miljø 0 prosent i ny anskaffelse», «Sykehusinnkjøp vektla kun pris». Og dette i anskaffelser hvor det er gode miljøkrav, men som absolutte krav, ikke som vekting. Etter vårt syn kan nemlig alternativet til vekting være like bra eller bedre – men kanskje er det ikke alltid like lett å se dette fra utsida.

– Kommunikasjonsmessig er det utfordrende når hovedregelen om 30% vekting overskygger et godt alternativ, som også står i forskriften konstaterer hun. Da må begrunnelsene våre være gode.  La oss håpe at det er den reelle miljø- og klimaeffekten som trumfer. Her må målet være viktigere enn middelet.