Oppdragsgivere bryter begrunnelsesplikten under klima- og miljøbestemmelsene

Av advokat Patrick Oware, Wikborg Rein Advokatfirma AS

Fra og med 1. januar 2024 trådte de nye klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket i kraft. Disse bestemmelsene er nedfelt i anskaffelsesforskriften § 7-9, konsesjonskontraktforskriften § 7-6 og forsyningsforskriften § 7-9. I henhold til disse bestemmelsene er oppdragsgivere pålagt å begrunne i anskaffelsesdokumentene hvis klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen skal erstatte tildelingskriterier. Det samme gjelder hvis oppdragsgiverne anser at anskaffelsen, etter sin art, har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig.

Imidlertid viser søk på Doffin at flere oppdragsgivere gir begrunnelser som ikke muliggjør etterprøving av vurderingene som er foretatt. Et eksempel på en slik mangelfull begrunnelse er:

“Oppdragsgiver har oppstilt minstekrav til ytelsen […]. Å stille slike krav som minimums-krav vil etter oppdragsgivers vurdering klart gi en bedre klima- og miljøeffekt enn å vurdere andre klima- og miljøhensyn i denne anskaffelsen, jf. FOA § 7-9 fjerde ledd.

Oppdragsgiver vil på bakgrunn av sin vurdering benytte unntaksbestemmelsene i anskaffelsesforskriftens § 7-9 fjerde ledd. Oppdragsgiver er unntatt forpliktelsene om å vekte miljø 30 % eller å prioritere miljø blant de tre høyeste prioriterte tildelingskriteriene i denne anskaffelsen.”

Problemet med denne begrunnelsen er at den ikke gir noen konkrete opplysninger om hvilke bakenforliggende vurderinger oppdragsgiver faktisk har gjort. Leverandørene blir derfor ikke i stand til å vurdere om unntaket faktisk er berettiget. Det som burde ha kommet frem i eksempelet over, er hvorfor oppdragsgiver mener det er “klart at” klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen vil gi en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier.

Det er derfor viktig å minne om hva som fremgår av DFØs Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser:

• Hovedformålet med begrunnelsen er å sikre etterprøvbarhet.
  
• Oppdragsgivers valg om å benytte unntaksreglene forutsetter at begrunnelsesplikten er oppfylt.
  
• Begrunnelsen må være detaljert nok til at leverandørene kan vurdere om unntakene er berettiget, det vil si om det er “klart at” krav i kravspesifikasjonen vil gi en bedre klima- og miljøeffekt enn tildelingskriterier, eller om “anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig“.
  
• Hvor strenge krav som stilles til begrunnelsen vil variere avhengig av den enkelte anskaffelsen, men det skal ikke være uforholdsmessig ressurskrevende å utforme begrunnelsen. Det er eksempelvis ikke krav om at det må fremlegges vitenskapelig dokumentasjon som underbygger valget.
  
• Det er ikke tilstrekkelig å bare vise til at det er gjort en vurdering og at konklusjonen er at et av unntakene er berettiget.

Oppdragsgivere oppfordres derfor til å være transparente og grundige i sine begrunnelser ved fremtidige anskaffelser. Dette vil kunne bidra å redusere risikoen for unødige klager, i tillegg til at det sikrer tillit og fremmer nødvendige klima- og miljøhensyn i offentlige innkjøp.