– Vi tror det hadde vært svært nyttig med en lik forståelse av hvordan de forskjellige merkeordninger bør gis uttelling i en anskaffelse. Da kan man sikre forutsigbarhet for leverandørmarkedet, og unngår at leverandører opplever at det samme produktet gis ulik uttelling hos forskjellige offentlige kunder. Vi har fått signaler om at Difi tar den ballen, som er riktig gode nyheter, for alle parter. Det sier spesialrådgiver miljø i Sykehusinnkjøp, Trude Ertresvåg, i et innspill til debatten om Svanemerket og/eller EPD.
I de siste ukene har Anbud365 bragt flere artikler der temaet har vært Svanemerket eller EPD eller begge deler, bl.a.:
https://www.anbud365.no/miljomerket-svanen-utfordres-leverandorer-satser-pa-egen-miljodeklarasjon/
https://www.anbud365.no/miljoinformasjon-hoy-miljoprestasjon/
https://www.anbud365.no/skuffende-vranglaere-svanemerket/
https://www.anbud365.no/vranglaere-miljomerker-deklarasjoner/
Som det heter i den ene av ingressene:
«Etter årsskiftet har det vært god latin i det offentlige Norge å kreve miljømerket Svanen som dokumentasjon for en leverandørs miljøstandard. Men flere og flere leverandører, spesielt i visse bransjer, satser i stedet fullt og helt på miljødeklarasjonen EPD som dokumentasjon. Og da blir en innkjøpers hverdag ikke lettere – hva skal velges?»
Sykehusinnkjøp
På den bakgrunn har vi spurt vårt kommentatorkorps og et par-tre andre markante aktører om hva – Svanen, EPD eller annet – de bruker og hvorfor etc. Blant de vi spurte er Sykehusinnkjøp, og adm. dir Kjetil M. Istad svar slik når vi spør hva Sykehusinnkjøp i dag bruker når de stiller miljøkrav:
– Dersom det finnes offisielle miljømerker tilgjengelig, bruker vi dem, for eksempel Svanemerket. Der dette ikke finnes, forsøker vi å jobbe med leverandørmarkedet, for å finne ut hvilke miljøkrav som er relevante å stille. I tillegg har vi dialog med andre tilsvarende organisasjoner i Norden for å utveksle erfaringer og diskutere krav.
– Hvorfor bruker dere dette?
Istad understreker at det er viktig for dem å bruke tiden mest mulig effektivt, og å bruke kriteriesett som allerede finnes, er en måte å gjøre det på. – Vi som organisasjon kan da bruke vår tid på områder der det ikke finnes klare kriteriesett, fremholder han. Innenfor helsespesifikke anskaffelser ønsker vi å være pådrivere, og vi ser at vi er ganske alene om å utvikle miljøkrav her. Det er også forutsigbart for leverandørene at vi bruker kjente merkeordninger der det er mulig.
Godt nytt at Difi tar ballen
Anbud365 spør spesialrådgiver miljø i Sykehusinnkjøp, Trude Ertresvåg, om hun og Sykehusinnkjøp ser forbedringspotensial. – Vi skulle gjerne hatt en veiledning på hvordan man kan sammenligne de ulike merkeordningene, som for eksempel Svanemerket, Blå Engel og FSC, fremhever hun. Vi tror det hadde vært svært nyttig med en lik forståelse av hvordan de forskjellige merkeordninger bør gis uttelling i en anskaffelse. Da kan man sikre forutsigbarhet for leverandørmarkedet, og unngår at leverandører opplever at det samme produktet gis ulik uttelling hos forskjellige offentlige kunder. Vi har fått signaler om at Difi tar den ballen, som er riktig gode nyheter, for alle parter.
Det er også verdt å merke seg forskjellen mellom merkeordninger og miljøledelse. Her er det mye forvirring, og vi er glade for at Difi ønsker å bidra til oppklaring. Ved f.eks rammeavtaler av tjenester vil det som regel være vel så naturlig å sikre at leverandøren har et anerkjent miljøledelsessystem(som Miljøfyrtårn,ISO-14001 eller EMAS)på plass. Dette sikrer automatisk fokus på alle relevante indre og ytre klima- og miljøfaktorer.