Refleksjoner etter webinar om tilbudsevaluering den 20.03.24

Av fagansvarlig jurist i Oslobygg KF, Benedicte Elisabeth Dalheim

Før påske inviterte Anbud365.no til webinar om tilbudsevaluering med advokatene Sædal og Lovén fra advokatfirma Thommessen. Det ble annonsert at advokatene skulle øse av sin kompetanse, og rette et skarpt blikk på tilbudsevaluering.

Webinaret belyste godt de rettslige rammene for tilbudsevaluering, og var innom viktige punkter som håndtering av avvik, tolkning av tilbud og tildelingskriterier, retting av feil m.v.

Valg av evalueringsmodell ble også viet plass, herunder prissetting av kvalitet. Foredragsholderne pekte på at den alminnelige evalueringsmodellen der pris og kvalitet gjøres om til poeng, har sine svakheter.  Ved alminnelig poenggivning, kan normalisering i mange tilfeller gi uønskede og uriktige resultater, og irrelevante tilbud kan avgjøre hvem som vinner, som ble eksemplifisert i foredraget.  Valg av modell har en utvilsom betydning for poengutslag.

Prissetting av kvalitet er anbefalt som evalueringsmodell av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) siden oktober 2022. DFØ mener at modellen gir oppdragsgiver de beste forutsetningene for en riktig evaluering, fordi den i større grad gjør oppdragsgiver oppmerksom på betalingsviljen for de enkelte tildelingskriteriene.  Ved bruk av denne modellen trenger ikke oppdragsgiver å gjennomføre den kompliserte prosessen det er å omgjøre tilbudspriser til poeng, som ifølge DFØ skaper en mulig feilkilde i evalueringsprosessen.

I NOU: 2023:26 vises det til at denne modellen har vært i bruk i lang tid i flere europeiske land, blant annet Sverige og Danmark.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser har lagt til grunn at modellen oppfyller kravet om å oppgi tildelingskriterienes relative vekt, i henhold til anskaffelsesforskriften § 18-1 sjette ledd, som gjennomfører artikkel 67 nr. 5. Klagenemnda har uttalt at metoden bevisstgjør oppdragsgivers betalingsvillighet, og at metoden er vel så påregnelig og etterprøvbar som poengmodellen.

I flere fora er prissetting av kvalitet løftet frem som en foretrukket modell. Dette ble også formidlet i webinaret med Thommessen.

Jeg har imidlertid et inntrykk av at mange oppdragsgivere kvier seg for å ta i bruk modellen. Det hadde vært nyttig om Thommessen eller andre hadde gått nærmere inn på om og i så fall hvorfor oppdragsgivere er så kritiske til å ta i bruk modellen, når den angivelig har så gode kvaliteter? Og hva med leverandørmarkedet, eksisterer det en forståelse av modellens kvaliteter fra den siden?

En kan anta at en grunn til at oppdragsgivere er kritiske til modellen, er fordi det vanskelig å sette en «riktig» tallverdi på kvalitetskriterier.  Poengskalaen er godt etablert, og fremstår logisk, kjent og trygg for både oppdragsgivere og leverandørmarkedet.

Manglende endringsvillighet hos offentlige instanser kan være en faktor, særlig fordi modellen er avhengig av en ny og analytisk vurdering ved hver enkelt anskaffelse. Vil evalueringsmodellen føre med seg økning av klager og lenger saksbehandlingstid?

Dersom prissetting av kvalitet angivelig fungerer bedre enn andre modeller og derfor bør være foretrukket modell, etterlyses en formidling av eksempler, synspunkter og erfaringer fra innland og utland. Evalueringsmodellen blir ellers hengende som et teoretisk luftslott uten tilstrekkelig forankring i den operative anskaffelsesvirkelighet. Dessverre er nok ikke ren entusiasme fra advokater, DFØ og departementet en holdbar strategi, om målet er å implementere modellen for offentlige oppdragsgivere.