For å få kontrakt med Bane NOR må entreprenører og deres underleverandører svare på en serie spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i et digitalt skjema. Formålet med et slikt verktøy er å avdekke mulige useriøse aktører. Stikkprøve-kontroller er hoved-oppfølgingen, men der risikoen vurderes høy, følges det aktuelle selskapet opp spesielt. Siden skjemaet ble digitalisert sist høst har Bane NOR hanket inn over 1000 slike egenrapporteringer, og har dermed skaffet seg en unik kunnskap om status på entreprenør-markedet – eller «våpen» i kampen mot de useriøse.
Bane NOR er en av de virkelig store offentlige byggherrene, det statseide selskapet forvalter om lag 1100 aktive kontrakter og 750 rammeavtaler. Samlet kontraktsverdi anslås til nær 100 mrd. Når selskapet har utviklet en digitalisert løsning til bruk ved kontroll av om at lønn- og arbeidsvilkår er på plass, er det grunn til å se nærmere på det. Å demme opp for useriøse entreprenører er topp prioritert både hos politiske myndigheter og offentlige byggherrer, og et sentralt angrepspunkt er nettopp lønns- og arbeidsvilkår.
Krav til egenrapportering
Både Vibeke Tegneby som leder Bane Nors avdeling for seriøsitet og a-krim og Jørgen Steen som er seniorrådgiver i samme avdeling, stilte opp for å fortelle Anbud365 om det digitale verktøyet.
– Egenrapportering av lønns- og arbeidsvilkår er ett av seriøsitetskravene Bane NOR stiller til sine leverandører, forteller Tegneby. Vi har lenge benyttet word-skjema, men startet digitalisering og videreutvikling av dette sist høst. Alle entreprenører og underleverandører som skal bidra i et Bane NOR-prosjekt, må opplyse om sine lønns- og arbeidsvilkår i dette skjemaet, som man finner i HMSREG. Selskapet får ikke kontrakt uten å ha vært gjennom skjemaet først.
Der fins spørsmål om nasjonalitet, selskapsform, om man har revisor, hvilket prosjekt man er på, om det er skjedd endringer i selskapet i de siste osv. osv. Her er bare foretaksspørsmål, intet på personnivå, slik at det ikke ligger noen personvern-utfordringer underveis.
– Hva om noen med eller uten forsett krysser av feil?
Jørgen Steen bekrefter at feil avkrysning er skjedd, eksempelvis at man markerer at man har tariffavtale, men at så ikke er tilfelle i virkeligheten. – Vi kontrollerer normalt ved hjelp av stikkprøver, fremholder han, og noen ganger avdekker vi kunnskapsmangel som det er viktig å gjøre noe med. Det kan rett og slett være mangel på innsikt som gjør at svar blir feil, eller at man kjenner for lite til arbeidsmiljøloven.
Risikovurdering
Alle egenrapporteringene risikovurderes og får tildelt en risikoscore. Er risikoscoren under en viss poenggrense, følger de opp det selskapet det gjelder, alternativt ber hovedentreprenøren følge opp. Avvik skal rettes, og nytt skjema fylles ut i etterkant.
Det kan også være slik at man får forskjellige svar fra samme selskap i ulike prosjekter, noe som imidlertid kan ha en god forklaring. Eksempelvis, påpeker Steen, kan det skyldes at selskapet løser ulike oppgaver i de forskjellige prosjektene. Noe inntrykk av at eventuelle feil skyldes språkproblemer er det ikke.
– Hvilke erfaringer har dere så langt med verktøyet?
Noen spørsmålsstillinger er justert, noen nye krav fra myndighetene fører til endringer. Imidlertid er det kompetanse nok i Bane Nor til å gjøre de nødvendige endringene i skjemaet når det trengs.
– Vi er svært bevisst på hva vi skal bruke skjemaet til, presiserer Tegneby. Vi konsentrerer oss om lønns- og arbeidsvilkår, andre deler innenfor seriøsitets-begrepet er ikke med. Over 1000 egenrapporteringer har vi nå, det gir oss en unik innsikt og mye kunnskap på dette området hos entreprenørene. Dette kan avgjort hjelpe oss med å holde useriøse utenfor våre kontrakter.
Funn
Av mer enn tusen innrapporterte lønns- og arbeidsvilkår fra leverandørene er mer enn tretti prosent rapportert å ikke oppfylle kravet om tariffavtale for sin ansatte. Tretti egenrapporteringer, altså tre prosent, har høy risiko for brudd på lønns- og arbeidsvilkår og følges med videre opp med kontroll. Dette er bare noe av de samlede funnene til Bane NOR, og Tegenby og Steen tror de avvikene som er avdekket også kan gjelde hos leverandører hos andre byggherrer.
– Vi deler gjerne …
I Norgesmodellen som regjeringen utvikler, er lønns- og arbeidsvilkår en av pilarene. I sitt innspill til arbeidet med denne modellen, forteller Tegneby, etterlyste Bane NOR at myndighetene burde ta ansvar for å utvikle slike digitale verktøy som ledd i oppfølgingen av seriøsitetskravene. Slik det nå er, legger de ulike byggherrene til grunn sine egne utviklede løsninger. Det er ikke effektivt når det er et stort behov for å dele informasjon.
– Vi deler gjerne, slår Tegneby fast, og forteller at andre byggherrer har meldt sin interesse for Bane NORs løsning etter at Dagens Næringsliv nylig skrev om den. Løsningen er enkel, og den har allerede gitt resultater.
Bli den første til å kommentere på "Bane NOR har tatt i bruk digitalt «våpen» i kampen mot useriøse"