Jakt på store selskaper som ikke betaler så mye skatt som de burde eller som noen mener de burde, er en jobb for skattemyndighetene – i internasjonalt samarbeide. Den oppfatningen har Anskaffelsesutvalget i sin delutredning nr. 2, og slår fast at slik jakt ikke er noe for de som driver med offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere har ikke forutsetninger for å vurdere om den skatteplanlegging som store, internasjonale selskaper driver med, er lovlig eller ulovlig, fremhever utvalget.
Anskaffelsesutvalget er i mandatet sitt også bedt om å se på om, og eventuelt hvordan, anskaffelsesregelverket kan legge bedre til rette for åpenhet om eierskap og skatt. Når det gjelder åpenhet om eierskap, viser utvalget til at det pågår egne regelverksprosesser om dette. Det dreier seg om å utrede de nærmere rammene for et aksjeregister, og å rulle ut et register over reelle rettighetshavere.
Positive virkninger for åpenhet
Utvalget er av den oppfatning at disse to registrene vil kunne ha positive virkninger for økt grad av åpenhet i offentlige anskaffelser, uten at det krever særregulering i ny anskaffelseslov. Ettersom det ikke er lagt opp til at det foreslåtte registeret over reelle rettighetshavere vil være tilgjengelig for alle oppdragsgivere etter anskaffelsesregelverket, men bare for offentlige myndigheter, mener utvalget det er behov for å sikre også andre oppdragsgivere tilgang til registeret, heter det.
Når det gjelder åpenhet om skatt, forstår utvalget dette som et spørsmål om hvordan man kan hindre at offentlige kontrakter går til leverandører som unndrar fortjeneste fra beskatning gjennom aggressiv skatteplanlegging. Utvalget deler denne bekymringen, men anbefaler likevel ikke at det stilles krav til offentlig land-for-land-rapportering i anskaffelsesregelverket. Offentlige oppdragsgivere har ikke forutsetninger for å vurdere om den skatteplanlegging som store, internasjonale selskaper driver med, er lovlig eller ulovlig, fremhever utvalget.
Håndteres av skattemyndighetene
Såfremt skatteplanleggingen er lovlig, tillater ikke EØS-retten at offentlige oppdragsgivere avviser leverandører som man ikke mener betaler så mye i skatt som man mener de burde. – Store selskapers mulighet til å minimere egen skatt gjennom aggressiv skatteplanlegging er et internasjonalt problem som må løses gjennom internasjonalt samarbeid, og håndteres av skattemyndighetene, understreker Anskaffelsesutvalget.
Geografisk virkeområde
Den såkalte ambassadesaken i Angola gav støtet til et punkt i mandatet til Anskaffelsesutvalget, nemlig til anskaffelsesregelverkets geografiske virkeområde. Det var en Kofa-sak, der klagenemnda bad om uttalelse fra EFTA-domstolen. Både et Kofa gjorde det og selve Kofa-avgjørelsen førte mye oppstuss med seg, ikke minst fra Utenriksdepartementets side.
Men her foreslår utvalget nettopp å kodifisere den EØS-rettslige tilnærmingen som følger av EFTA-domstolens rettspraksis: – Anskaffelsesregelverket gjelder også for offentlige kontrakter som helt eller delvis oppfylles utenfor EØS, så fremt anskaffelsen klart kan ha interesse for leverandører etablert i Norge eller andre EØS-land, skriver utvalget.
Svalbard-anskaffelser
Utvalget har også et forslag om å videreføre særreguleringen om at anskaffelsesregelverket i utgangspunktet ikke får anvendelse for Svalbard, med mindre noe annet fastsettes i forskrift. I lov om forsyningsanskaffelser og konsesjonskontrakter det inntatt tilleggsbestemmelser om geografisk virkeområde, som skyldes at regelverket på enkelte punkt inneholder en særskilt regulering av det geografiske anvendelsesområdet, fremgår det av delutredning 2 fra Anskaffelsesutvalget.
Bli den første til å kommentere på "Anskaffelsesutvalget: Jakt på store «skattesyndere» ikke noe for innkjøpere"