Rette miljøkrav til anskaffelsen er viktigere enn synlige miljøsymbol

Fravær av synlige miljøbetegnelser i f.eks. tildelingskriteriene, kan være et tegn på meget godt forarbeid. Det er ikke sikkert at innkjøpere som ikke har miljøsymbolene med her, skal stå i noen skammekrok. Det sier advokat Johan Henrik Bjørge, medlem av kommentatorkorpset til Anbud365, i en kommentar til resultatene av Difi–kartleggingen av bruken av miljøkrav.

Tema for Difis kartlegging var bruken av krav og kriterier i konkurransegrunnlaget knyttet til samfunnsansvar og miljøaspekter. Den viste bl.a. at tre av fire offentlige virksomheter fremdeles ikke hadde miljø blant tildelingskriteriene. Bare en eneste av de nær 250 undersøkte kunngjøringene vektet miljø lik eller over 30 %.

På den bakgrunn stilte Anbud365 tre spørsmål til sitt kommentatorkorps. Det ene gjaldt hvorfor miljøhensyn ikke tas i større grad i offentlige anskaffelser, det andre om bruken vil ta seg opp med det nye regelverket som trer i kraft 1. januar 2017. Vi ville også ha synspunkter på hva som måtte til for å øke bruken av miljøkrav hvis regelverket ikke var nok.

Rett krav viktigere enn synlig symbol

Bjørge, som er spesialrådgiver i NHO Service, peker i sitt svar på at de rette miljøkravene til anskaffelsen er mer viktig enn synlige miljøsymbol. Han spør om det er mer fokus på “miljøsynlighet” i offentlig innkjøpspolitikk enn kvaliteten og presisjonen på kravene.

– Det kan godt hende at fraværet av synlige miljøbetegnelser i f.eks. tildelingskriteriene, er et tegn på meget godt forarbeid i behovsvurderingene og kravspesifikasjoner, poengterer han. Med andre ord er “miljøhensynet” på langt nær tatt ut i innledende faser. Det viktigste arbeidet knyttet til miljøbelastning kan nær sagt være “usynlig” når miljøkrav senere skal identifiseres i konkurransegrunnlaget.

Kjerneelement

Likeledes er det mange, ifølge Bjørge, som ikke assosierer kvalitative parametere i konkurransen med miljøaspekter, fordi miljøhensynet ikke er oppgitt som begrunnelse for kriteriet: – Tidligere var det mer slik at anskaffelsens livssykluskostnader var for fjernt for å bli assosiert med miljøhensyn. Nå forstår fler og fler at det er ofte er et kjerneelement for å oppnå lavere forbruk og belastning i et globalt perspektiv.

Rapporten indikerer dette på en god måte slik, mener han og siterer rapporten: – Vi har satt opp redusert transportbehov som et viktig miljøaspekt, men funnet det vanskelig å finne informasjon om hvordan dette reflekteres i konkurransegrunnlagene. Det er opplagt en stor fordel for det totale transportarbeidet dersom flere reiser foretas kollektivt, og at kapasitetsutnyttelsen for kollektive systemer øker. Her er det mye å hente, men en gjennomgang av det faller utenfor denne rapportens rammer.

Stimulere et marked

– Selvsagt gjelder det også å dreie selve konkurransen mot de sentrale kvalitetsparametere som miljø er, hvis det kan stimulere et marked til å dekke behovene på miljønyttige måter, fremholder han. Kriteriene må være riktige, håndterbare og presise for den aktuelle anskaffelsen. Inflasjon i krav som gir synlighet, men er feil for anskaffelsen, bør ikke “få skinne” som et kvalitetsarbeid. Det kan synes som om det å ha det rette “miljømerke” er mer viktig enn hva servicebedriftene faktisk kan oppnå av mindre miljøbelastning med anskaffelsen.

Han påpeker at man av denne grunn bør verdsette en god analytisk behovsvurdering som reduserer unødvendige aktiviteter og forbruk, samtidig som man samarbeider om logistikken rundt ytelsen, fremfor en anstrengt og marginal miljøgevinst som for enhver pris skal innlemmes i tildelingskriteriene med stor vekt. – Det er derfor på langt nær sikkert at innkjøpere som ikke har miljøsymbolene med i tildelingskriteriene, skal stå i noen skammekrok, poengterer advokat Johan Henrik Bjørge.