For ti år siden etablerte britene en egen enhet direkte underlagt et regjeringskontor med formål å effektivisere kjøp av varer og tjenester ved bruk av vanlige og dynamiske rammeavtaler. Arbeidet har ført til resultater, ifølge en fersk revisjonsrapport, men det er fortsatt mye ugjort. En av utfordringene er mangel på oversikt over alle som tilbyr rammeavtaler de offentlige kan bruke – kanskje oppimot 21 000 slike. En annen er kategori-strategier som bidrar til sterk markedskonsentrasjon.
Fra den britiske riksrevisjonen, National Audit Office (NAO), kom nylig rapporten «Efficiency in government procurement of common goods and services». Den tar for seg utviklingen til den enheten som har ansvaret for å inngå og forvalte sentrale rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger for kjøp av varer og tjenester, Crown Commercial Service (CCS). Enheten sorterer under Cabinet Office, som er et «støttedepartement» til statsminister og regjering.
Hjelp til mer verdi for pengene
CCS, etablert i 2014, forvalter 238 rammeavtaler med samlet verdi ca. 360 milliarder norske kroner (etter dagens kurs) av et samlet offentlig marked verd nær 1800 milliarder. Formålet med enheten er å hjelpe offentlig sektor til å få mer verdi ut av pengene den benytter ved kjøp av varer og tjenester. Nær 4000 leverandører rapporterte i 2022-23 at de leverte på avtalene, som favner om over 9 500 leverandører.
Det fremgår av rapporten at sentralmyndighetene har gjort fremskritt når det gjelder å dra nytte av kollektive kjøp, dvs. bruk av rammeavtaler. Men mye gjenstår. Og det kan være en risiko for at CCS, som har som målsetting å øke volumet av kjøp på rammeavtaler, prioriterer å vokse fremfor å maksimere verdi, skriver NAO i sin rapport. Strategiene for bruk av kategoristyring blir bedre, men det er mer arbeid å gjøre for å få en mer effektiv gjennomføring.
Mangel på oversikt
Samtidig pekes det på at myndighetenes mangel på oversikt over alle rammeavtalene og rammeavtale-leverandører fører til mange tapte muligheter for ytterligere effektivisering. Offentlige anskaffelser i Storbritannia er svært desentralisert, og en serie offentlige og private tilbyr rammeavtaler, trolig til sammen et sted mellom 8000 og mer enn 21 000 avtaler, fremgår det av NAO-rapporten.
Og det er et spørsmål, heter det, om fremveksten av rammeavtaler som forvaltes av alle de små oppdragsgiverne og private organisasjonene bidrar til merverdi, sett fra systemnivå.
Sentraliserte markeder
Selv om ingen enkeltleverandør har mer enn 7 % av forbruket på ca. 360 mrd norske kroner) i offentlig sektor gjennom CCS, har rammeavtalene skapt enkelte svært konsentrerte markeder. Gjennomsnittlig inntekt generert, av hver leverandør som rapporterte utgifter gjennom CCS-rammeverk var 86 mill norske kroner i 2022-23. Tallet på leverandører på rammeavtalene er økt, men CCS kan gjøre mer for å utvide tilgangen til et bredere utvalg av leverandører, fastslår den britiske riksrevisjonen.
En analyse i regi av NAO viste at en rekke rammeavtaler har noen få leverandører som vinner mesteparten av konkurransene og dermed skaper svært konsentrerte markeder. Antall leverandører som fikk tildelt plass på rammeavtalene og oppdrag, blir bestemt ut fra den kommersielle strategien for hver kategori. For eksempel er enkeltleverandør-rammeavtaler berettiget der den kommersielle strategien tilsier at konkurransen om å vinne den eneste tilgjengelige plassen på en rammeavtale, kan gi et bedre resultat.
Bli den første til å kommentere på "Britene uten oversikt over sine opptil 21 000 rammeavtaler, gjør effektivisering vanskelig"