Fellesnordisk innkjøps-initiativ; tordner mot ideologisk begrensning av tilbydere

Alle, uansett selskapsform, må få delta i offentlige anbud – enten de er ideelle, kommersielle eller heleide offentlige foretak. For at anbud skal kunne virke og gi samfunnet de ønskede, positive virkningene, trengs effektiv konkurranse. Færre enn si bare ett tilbud fører oss i feil retning. At regjeringer av ideologiske grunner f.eks. skal begrense mulighetene til kommersielle aktører å delta, er det derfor gode grunner til å ta sterk avstand fra. Dette sier NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes, til Anbud365. Hun tar utgangspunkt i et ferskt nordisk posisjonsdokument.

Bak posisjonsdokumentet «Making public procurement fit for the future» står arbeidsgiverorganisasjonene i Sverige, Finland, Danmark og Norge. Til sammen utgjør de en betydelig leverandørmakt. Dokumentet er sendt EU-kommisjonen og BusinessEurope, som er den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen. Ved å være en part i dokumentet får utenforlandet Norge og NHO en betydelig stemme inn i EUs arbeid med nye anskaffelsesdirektiver.

Topp timing

Meningen fra EUs side var opprinnelig å sette i gang et dyptpløyende analysearbeid for å finne ut hvordan dagens direktiver har virket før et eventuelt arbeid med nye direktiver ble satt i gang.  Men ny EU-kommisjon er kommet på plass, og da er det åpnet for arbeid med nye direktiver. Så får analysene komme som ledd i arbeidet. Uansett er timingen for det nordiske dokumentet upåklagelig. I tillegg skal snart Danmark overta formannskapet i EU.

Advokat Gjønnes forteller at dokumentet skal følges opp med møter med EU-kommisjonen, og hun legger vekt på disse momentene i dokumentet: Forenkling, profesjonalisme, digitalisering/datafangst, mer effektiv håndheving, samfunnsansvar, og SMB høyt på dagsordenen.

Profesjonalisering

– Hverken i Norge eller i EU er en systematisk satsing på profesjonalisering innenfor offentlige innkjøp til stede, fremhever Gjønnes, som understreker at dette er altfor dårlig. Å satse på slik profesjonalisering har en sterk samfunnseffekt, det har å gjøre med å få best mulig forvaltning av hundrevis (Norge) enn si tusenvis av offentlige milliarder (EU) hvert år. Og det har med å styrke næringsliv, arbeidsplasser, innovasjon, bærekraft og grønn omstilling å gjøre. For å bidra til en systematisk satsing her foreslår vi i dokumentet etablering av et fond, der universiteter og høyskoler kan – enten for seg eller på vegne av studenter – søke penger til å settet i gang f.eks. med master-/bachelortilbud eller forskning som gjelder offentlige anskaffelser. Vi ber EU-kommisjonen undersøke denne muligheten.

Forenkling og SMB

Hun er bekymret for at færre og færre leverer tilbud til det offentlige. En revisjonsrapport i EU har ført til at alarmen er gått. – Det må bli enklere for de små og mellomstore bedriftene å kunne delta i offentlige konkurranser, og det som gjør det bedre for de mindre, vill også gavne de store, slår hun fast. Virkemidlene finnes, det står på viljen fra oppdragsgiverne. Trolig må det sterkere lut til, f.eks. at en viss prosentandel av anskaffelsene forbeholdes mindre leverandører. Det bør Kommisjonen analysere mulighetene for. Innovasjon, sikkerhet og beredskap er stikkord som illustrerer at det er viktig å få SMB-ene høyere opp på banen.

Prosedyreregelverk alene

Det viser seg at det er et 40-talls EU-regler innenfor ulike sektorer, ikke minst når det gjelder samfunnshensyn og bærekraft, som på en eller annen måte har i seg noe om offentlige anskaffelser. Samtidig er regelverket for anskaffelser utstyrt med bestemmelser knyttet til samfunnsansvar. – Dette kan, poengterer Gjønnes, føre til uklarheter og til dels forvirring, ikke minst for de mindre bedriftene. Skal man sikre forenkling av regelverket for offentlige anskaffelser, vil det beste være at anskaffelsesreglene utelukkende må være et prosedyreregelverk, slik at alt annet må finne sine hjem i særbestemmelser.
Oppdragsgivere må selv få bestemme hva de skal kjøpe, men når de skal kjøpe, finner de spillereglene i anskaffelsesregelverket.

Mer effektiv håndheving

– I posisjonsdokumentet tar vi også til orde for en mer effektiv håndheving, fremholder hun. Dels er det viktig at systemet er så vidt mulig, likt hos alle som følger EUs anskaffelsesregler. I dag er det ikke slik og det kompliserer, ikke minst for de som skal kjøpe og selge på tvers av landegrenser. Et velfungerende håndhevelsessystem er enkelt, effektivt og billig.  Skal man måtte gå via domstolene blir det lett dyrt og langdrygt, og utfordrede for SMB-ere. Vi ser at administrative klageinstanser i så henseende fungerer bedre enn der det bare er domstoler.

Markedsdialog og ettersending

Gjønnes er dessuten av den oppfatning at markedsdialog bør være et krav ved alle anskaffelser, ikke bare der det er spørsmål om innovative anskaffelser. I regelverket bør kravet om å gjennomføre markedsundersøkelser erstattes av et krav om markedsdialog.

Et annet forenklingsgrep som fremgår av det nordiske posisjonsdokumentet, er å gjøre det enklere med suppleringer og ettersendinger. – Det må kunne gjøres uten at det kreves mer eller mindre omfattende juridiske runder, poengterer Gjønnes.

Proteksjonisme og balanse

En grunnsetning i posisjonsdokumentet er at de nordiske leverandørorganisasjonene er bekymret for at fremtiden i offentlige anskaffelser mer og mer kan bli preget av proteksjonisme. At en slik utvikling er på gang, er det flere tegne på: «kjøp europeisk» – og her hjemme «kjøp norsk». Forklaringen er ofte å hente dels i kravspesifikasjonen og strenge kvalifikasjonskriterier, og dels i ønsket om å prioritere egne. – Handel med resten av verden er en av grunnstenene i EU, likeledes for den åpne, norske økonomien, understreker Gjønnes, som minner om at det slett ikke er tillatt etter regelverket å kreve at det man ønsker å kjøpe, skal stamme fra et bestemt sted.

– Men, samtidig må vi ha respekt for, særlig i dagens internasjonale situasjon hvor det å legge til grunn sikkerhets- og beredskapshensyn, vil bli særlig viktig, poengterer hun, slik at man bør søke en balanse, likevel slik at regelverket etterleves. Regelverket for offentlige anskaffelser har et handlingsrom som den enkelte oppdragsgiver kan benytte.