Det er blitt dårligere konkurranse om offentlige oppdrag i EU-landene de siste årene. Og fire store, nordiske leverandørorganisasjoner frykter fremtidig anskaffelsesregelverk som kan føre til økt proteksjonisme og dårligere konkurransevilkår. Men, for å vite egentlig hva som skjer, trengs mer data, mer kunnskap. For å finne de rette grep, ber organisasjonene derfor EU-kommisjonen gjøre en dybdeanalyse.
Av programmet til den nye EU-kommisjonen fremgår det at arbeidet med nye anskaffelses-direktiver skal settes i gang. Det betyr at om en god del år frem i tid må også Norge få nye regler, i alle fall over EU/EØS-tersklene. De reglene vi, etter planen, skal få senest 1. januar 2026 blir med andre ord ikke evigvarende. NHO, sammen med sine kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, har laget et innspill – et felles posisjonsdokument – til EU-kommisjonen i forbindelse med et fremtidig regelverk: “Making public procurement fit for the future”.
Bekymret for mer proteksjonisme
I dokumentet signaliserer de store, nordiske leverandørorganisasjonene at det må settes søkelys på å fjerne konkurransehindringer i offentlige anskaffelser og fremme konkurranse, åpenhet og forebygge diskriminering. – Vi er, slås det fast, bekymret for om de fremtidige anskaffelsesreglene fører til mer proteksjonisme og dårligere konkurransevilkår til skade for det indre markedet.
En fersk spesialrapport fra den europeiske revisjonsretten melder om en nedgang i konkurransen i offentlige anskaffelser de siste 10 årene. Det er, skriver organisasjonene, behov for en grundig dybdeanalyse av det eksisterende anskaffelsesregelverket og data for bedre å forstå årsakene bak nedgangen. Å finne de grunnleggende årsakene og å forbedre dataene er avgjørende.
Rent prosedyreregelverk
Et apropos til Nærings- og fiskeridepartementets pågående lovarbeid er de fire organisasjonenes understrekning av at anskaffelsesregelverket bare bør regulere anskaffelsesprosedyren (hvordan du kjøper og ikke hva du kjøper). Samtidig med at alle kriteriene som legges til grunn i anbud må være knyttet til kontraktsgjenstanden. Og de ønsker seg en rapport om samspillet mellom anskaffelsesregelverket og alle sektorrettsaktene som inneholder et og annet om offentlige anskaffelser.
Det er en lav andel kontrakter som tildeles små og mellomstore bedrifter i hele Europa, selv om det er mulig f.eks. å dele opp kontrakter. Her mener organisasjonene at oppdragsgiverne heller bør endre sitt tankesett enn å endre lovverket. Miljøkriterier, kvalifikasjonskriterier og sosiale kriterier bør være mindre tyngende, heter det. Standardiserte miljøkriterier er dessuten lettere å oppfylle for små og mellomstore bedrifter og mikrobedrifter.
Kreves mer data
Generelt kreves det mer data for å vite hva som skjer, påpekes det i det nordiske posisjonsdokumentet: – Vi vet hvor mange tilbud som kommer inn, men vi vet ikke hvor vanlig det er at et tilbud blir avvist fordi det ikke oppfyller kravene og dermed aldri blir vurdert. Hvorfor avvises tilbud og kan vi gjøre det enklere for leverandører å levere tilbud som oppfyller kvalifikasjonskravene? Vi oppfordrer kommisjonen til å foreta en dybdeanalyse av denne problemstillingen og deretter legge frem forslag som gjør det lettere for leverandører å kvalifisere seg, f.eks. endringer i E-skjemaer, ESPD eller utvikle nye digitale anbudssystemer.
Bli den første til å kommentere på "Nordisk innkjøpsbekymring, trenger mer data for å vite hva som skjer"