For mange selskaper er immaterielle rettigheter deres viktigste eiendel. – Kunnskapsbaserte eiendeler er avgjørende for mange selskapers evne til å konkurrere i et globalt marked. Derfor er det bekymringsfullt å se at myndighetene i anskaffelsesdokumentene i stor grad krever fullt eierskap til de immaterielle rettighetene, slås det fast i et posisjonsdokument fra fire nordiske leverandørorganisasjoner, blant disse NHO. Ved at det offentlige overtar eierskapet har selskapet ingenting igjen å bygge på, slås det fast.
NHO har, sammen med sine kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, laget et innspill – et felles posisjonsdokument – til EU-kommisjonen i forbindelse med et fremtidig regelverk: “Making public procurement fit for the future”. Blant poengene er offentlige anskaffelser og immaterielle rettigheter. Av programmet for den nytiltrådte EU-kommisjonen kan vi lese at arbeidet med nye anskaffelses-direktiver skal settes i gang.
Må håndteres lovlig
En av manglene i offentlig sektor er kunnskapshullene om immaterielle rettigheter og hvordan disse håndteres i offentlige anskaffelser, skriver de fire store organisasjonene. Immaterielle rettigheter er sentrale i utviklingen av vår kunnskapsøkonomi. Ved feil håndtering fører dette til lavere grad av konkurranse, innovasjon og fornyelse av offentlig sektor. Samtidig kan dette føre til at næringslivet ikke får utviklet seg og vist sitt potensial og gjøre gode forretninger med det offentlige.
Et viktig prinsipp i en rettsstat er eiendomsretten. Eierrettigheter, heter det i posisjonsdokumentet, skal håndteres på en effektiv og lovlig måte. Dette gjelder også immaterielle rettigheter ved offentlige anskaffelser.
Krever eierskapet
For mange selskaper er immaterielle rettigheter deres viktigste eiendel. – Kunnskapsbaserte eiendeler er avgjørende for deres evne til å konkurrere i et globalt marked. Det er derfor bekymringsfullt å se at myndighetene i anskaffelsesdokumentene i stor grad krever fullt eierskap til de immaterielle rettighetene, slås det fast.
I en undersøkelse utført av Svenskt Näringsliv, viser det seg at av 197 tilfeldig utvalgte anskaffelser som ble utlyst i 2022 og som inneholdt overskriften “intellektuell eiendom”, krevde myndighetene eierskap over immaterielle rettigheter (IPR) i 93,9% av tilfellene (ikke en lisens) eller bruksrett).
Bruk av standardmaler
– Årsaken er trolig at mange myndigheter bruker standardmaler, som brukes i alle slags situasjoner uten å reflektere over hensiktsmessigheten i dette, konstaterer de fire nordiske leverandørorganisasjonene.
Den offentlige anskaffelsen er basert på at oppdragsgiver setter vilkårene for handelen og leverandøren må akseptere vilkårene eller avstå fra å gi tilbud, heter det, og: – Man må spørre hvilket selskap som egentlig ønsker å gi fra seg sin kunnskap, sine immaterielle eiendeler eller muligheten til å konkurrere på det globale markedet ved å overlate eierskapet til rettighetene? Konsekvensen er at selskapet avstår fra å levere tilbud eller håper at myndigheten aldri vil følge opp kravet. I verste fall skjønner ikke selskapet hva de har meldt seg på. Feil håndtert fører dette til problemer for begge parter.
Kveler kraften
– Det ser ut til å være enighet om at vi trenger et sterkt innovasjonsdrevet næringsliv. Men gjennom kravene i offentlige anskaffelser kveler det offentlige kraften til innovasjon og utvikling i sin spede begynnelse. Ved at det offentlige overtar eierskapet har selskapet ingenting igjen å bygge på, konkluderes det i posisjonsdokumentet.
Bli den første til å kommentere på "Urolig over anskaffelses-praksis knyttet til tilbyderes immaterielle rettigheter"