Dobling av svensk terskelverdi gav ikke dårligere konkurranse

For et par år siden hevet Sverige sin nasjonale terskelverdi. Den ble langt på vei dobbelt så høy. Det har ikke medført dårligere konkurranse for anskaffelser under den nye grensen som på en aller annen måte er offentliggjort. Men når bare tre leverandører spørres, oppstår et problem for dem som ikke er med blant de spurte, spesielt nye aktører som prøver å komme inn på markedet. Dette fremgår av en fersk rapport.

I Sverige ble grensen for å kunne gjøre direkteanskaffelser hevet fra 271 000 til 505 000 svenske kroner i 2014. Indeksjustert grense er i dag 534 890 svenske kroner. Fra samme tid i 2014 ble det også innført krav om at offentlige oppdragsgivere skulle ha retningslinjer for direktekjøp. I tillegg kom et krav om at alle anskaffelser over 100 000 svenske kroner skulle dokumenteres.

I sin rapport «Direkteupphandlingar – en kartläggning av riktlinjer och rutiner» har Konkurrensverket kartlagt status, slik den var våren 2016. Alle oppdragsgivere i stat, kommuner og landsting (fylkeskommunene) ble invitert til å svare i undersøkelsen – for de minste ble det gjort et utvalg slik at bare en representativ gruppe ble spurt. I tillegg bad de 15 offentlige oppdragsgiver om å få se retningslinjene de hadde for dette formålet.

Ni av ti har retningslinjer

Knapt ni av ti offentlige oppdragsgivere oppgir i undersøkelsen at de har etablert slike retningslinjer som er krevet, og drøyt ni av ti melder at de dokumenterer direkteanskaffelsene. Konkurrensverket opplyser imidlertid at de ikke har kontrollert i hvilken utstrekning oppdragsgiverne gjør som de sier eller følger sine egne retningslinjer.

Generelt er kommunene flinkere enn statlige oppdragsgiver både til å ha retningslinjer og til å sørge for dokumentasjon. Små, statlige oppdragsgivere er de som i minst utstrekning har slike retningslinjer og gjør slik dokumentasjon, fremgår det av rapporten.

Spørre tre leverandører

Det viser seg at ni av ti offentlige oppdragsgiverne som svarer i undersøkelsen, sier de enten har retningslinjer som innebærer at de konkurranseutsetter sine direkteanskaffelser – eller at de likevel gjør det. Vanligste måten å gjøre dette på, er å spørre et antall, vanligvis tre, leverandører.  Å benytte konkurransegjennomføringsverktøy og kunngjøring er andre måter man bruker til å konkurranseutsette.

I 2015 fikk 58% av de kunngjorte anskaffelsene under terskelverdiene mellom ett og tre tilbud, 38% mellom ett og to. Kunngjorte anskaffelser under terskelverdiene i 2015 som ikke gjelder rammeavtale, fikk i gjennomsnitt 3,6 tilbud pr. anskaffelse. På denne bakgrunn konstaterer Konkurrensverket at den informasjonen de har samlet inn, ikke gir grunnlag for å anta at den forhøyede terskelverdien for direkteanskaffelser har medført dårligere konkurranse i form av færre tilbud.

Ulempe for nye aktører

Konkurrensverket bemerker at en klar ulempe ved metoden å spørre tre leverandører oppstår for dem som ikke hører med blant de spurte. For dem kan det være mye vanskeligere å få kjennskap til de direkteanskaffelsene som gjennomføres. Dermed, heter det, kan metoden innebære at det blir vanskeligere for nye foretak å komme seg inn på markedet.