I dag: Senioradvokat Nina Sørensen
Her er en ny utgave av den jevnlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med en oppsummering av interessante avgjørelser innen offentlige anskaffelser siden sist.
KOFA
Gran kommune (innklagede) gjennomførte en konkurranse for leie av lokaler til kommunal driftsstasjon, basert på leieunntaket i anskaffelsesforskriften § 2-4 bokstav a. Klager anførte at kontrakten i realiteten var en bygge- og anleggskontrakt. KOFA kom til at kontraktens hovedelement var bygge- og anleggsarbeider og at det forelå flere «alvorlige feil» ved kunngjøringen.
Med utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse i sak C-537/19 Wiener Wohnen og C-213/13 Impresa Pizzarotti, fant KOFA at i) innklagede hadde hatt avgjørende innflytelse på arbeidets art eller planlegging, og ii) at innklagedes hovedformål med anskaffelsen var å få oppført en driftsstasjon som oppfylte innklagedes krav – dermed var anskaffelsen ikke omfattet av leieunntaket i forskriften § 2-4 bokstav a.
I kunngjøringen hadde innklagede forutsatt at regelverket ikke kom til anvendelse. Innklagede kunngjorde likevel konkurransen, men som en tjenestekontrakt etter anskaffelsesforskriften del II, uten at CPV-koder for bygge- og anleggsarbeider var oppgitt. KOFA uttalte da at hoveddelen av kontrakten ikke var blitt kunngjort og innklagede hadde dermed brutt kunngjøringsplikten.
Våler kommune (innklagede) gjennomførte en anbudskonkurranse om anskaffelse av vintervedlikehold av kommunale veier. Anskaffelsen var delt inn i fire roder, og det var adgang til å inngi deltilbud. To tilbydere, som ikke ble tildelt kontrakt for noen av rodene, innga klager til KOFA.
KOFA kom til at to av tilbyderne skulle vært avvist fra konkurransen grunnet manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav om gjennomføringsevne og kapasitet.
Anførsel om brudd på regelverket fordi avvisningsbeslutning ble truffet for sent, og anførsel om brudd på likebehandlingsprinsippet grunnet manglende avklaringer før avvisning, ble ikke tatt til følge.
I saken ble det begjært midlertidig forføyning etter at karensperioden var utløpt, men før kontrakt var signert. Innklagede inngikk midlertidige kontrakter med valgte leverandører i påvente av avgjørelse i saken, men KOFA vurderte ikke om disse utgjorde ulovlige direkteanskaffelser iom. at det ikke var påberopt av klager.
Bergen kommune (innklagede) gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om bygge- og anleggsarbeid på Sandgotna skole i Bergen kommune. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Anleggsgjennomføring med fremdriftsplan» ved å legge til grunn uriktig antall dager til utførelse av asfalteringsarbeider i klagers tilbud.
Med henvisning til kommunens innkjøpsfaglige skjønn hadde KOFA ikke grunnlag for å overprøve vurderingen og poenggivingen av gjennomføringsplan og fremdriftsplan. KOFA konstaterte imidlertid at innklagede hadde lagt til grunn feil dato for avslutning av klagers arbeid, og hadde lagt til grunn uriktig antall dager for utførelse av asfalteringsarbeid – dette utgjorde feil ved tilbudsevalueringen. KOFA uttalte så at det ikke er grunnlag for å vurdere om de to feilene hadde påvirket resultatet av konkurransen.
Karasjok kommune (innklagede) gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av VA-infrastruktur til ny skole og nytt helsesenter i Karasjok. Klager ble først tildelt kontrakten, men ble så avvist på grunn av manglende oppfyllelse av et kvalifikasjonskrav. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å avvise klager.
Det aktuelle kvalifikasjonskravet stilte krav om at leverandøren hadde et «miljøstyringssystem som tilfredsstiller NS-ISO 14001». Dette skulle dokumenteres ved en «Redegjørelse for foretakets miljøstyringssystem (*)». Stjernemarkeringen indikerte at det i tilbudet kun skulle leveres en egenerklæring om at kravet var oppfylt, som ville fungere som foreløpig dokumentasjon.
KOFA var ikke enig med klager i at det måtte være tilstrekkelig å levere en «kort beskrivelse av systemet og en avgivelse av innholdet i systemet». Nemda uttalte at «for å være et system, må virksomheten ha sikret notoritet ved at systemet kommer til uttrykk i et eller flere dokumenter der miljømål, rutiner og eventuell metodikk for forbedring fremgår.»
Nemnda hadde plikt til å avvise klager fra konkurransen grunnet manglende dokumentasjon – klagenemnda fant ikke grunnlag for å tilsidesette innklagedes vurdering, og klagers anførsel førte ikke frem.
Oslo kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av fotballmål og reservedeler til fotballmål. Innklagede hadde avvist en leverandør med den begrunnelse at tilbudt løsning for innfesting av nett utgjorde et vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene/kravspesifikasjonen. Klagers anførsel om at avvisningen var urettmessig og utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket førte ikke frem.
Vestfold Avfall og Ressurs AS (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om transport og behandling av restavfall fra husholdningsrenovasjon som hentes fra omlastningsanlegg. Innklagede hadde omgjort opprinnelig tildelingsbeslutning med den begrunnelse av evalueringen var i strid med regelverket. KOFA var ikke enig i det; evalueringsmetoden som ble benyttet ved første tildeling var egnet til å premiere relevante forskjeller ved tilbudene, og klager fikk medhold i at omgjøringen av tildelingsbeslutningen var ulovlig.
Kinn kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av brannbåt. Klager hadde blitt avvist fra konkurransen og anførte at avvisningen var ulovlig og utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket.
I kravspesifikasjonen var det oppgitt A-krav. Det fulgte både av dokumentasjonskravet til tildelingskriteriet kvalitet og av selve kravspesifikasjonen at «Alle A-krav skal være oppfylt». For tre av A-kravene hadde klager krysset av for «delvis» oppfyllelse. KOFA var enig med innklagede i at dette utgjorde vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Innklagede hadde dermed ikke brutt anskaffelsesregelverket ved å avvise klagers tilbud fra konkurransen.
Jernbanedirektoratet (innklagende) gjennomførte en anskaffelse for rammeavtale for konsulentbistand til utvikling, støtte og vedlikehold av Microsoft 365. KOFA kom til at konkurransen skulle ha vært avlyst.
Klagers anførsel om at konkurransegrunnlaget var uklart mht. hvilken evalueringsmetode som skulle benyttes ble ikke tatt til følge. Klager fikk imidlertid medhold i at innklagede ikke hadde fulgt den fastsatte evalueringsmodellen.
Beste tilbud for hvert tildelingskriterium (pris og kvalitet) skulle bli tildelt 10 poeng, hvor de andre leverandørene skulle få en relativ score i forhold til dette som deretter skulle vektes med henholdsvis 40 og 60 prosent. I evalueringen av tilbudene har innklagede kun tildelt poeng mellom 1-10 for hvert underkriterium, og ikke for hvert tildelingskriterium. Innklagede ga dermed ikke én poengsum under hvert tildelingskriterium, og ga som konsekvens heller ikke beste tilbud innenfor hvert tildelingskriterium 10 poeng. En annen konsekvens av at innklagede ikke gav en samlet poengscore under hvert tildelingskriterium, var at poengscoren for hvert tildelingskriterium ikke ble multiplisert med den angitte vekten.
At innklagede ikke hadde fulgt den fastsatte evalueringsmodellen utgjorde et brudd på kravet om forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4. Bruddet kunne ha påvirket konkurransen og konkurransen skulle dermed ha vært avlyst,
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon kunngjorde konkurranse om rammeavtale for oversettelsestjenester på vegne av seg selv og blant annet Helse- og omsorgsdepartementet (innklagede).
Det var ikke lagt opp til at rangeringen av leverandørene i konkurransen om rammeavtalen, skulle få betydning for tildeling av avrop. Flertallet kom til at det ikke var fastsatt noen fordelingsnøkkel ved tildeling av avrop. Dette utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Innklagede hadde ikke begått ulovlige direkteanskaffelser.
Storfjord kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om vintervedlikehold og inngikk kontrakt med tre leverandører.
I tidligere KOFA-sak (2023/474 og 2023/724) hadde nemnda konkludert med at innklagede hadde plikt til å avlyse konkurransen. Innklagede valgte likevel å stå fast ved avtalen som da allerede var inngått med valgt leverandør. KOFA slår i sak 2024/756 fast at oppdragsgiver ikke har noen anskaffelsesrettslig oppsigelsesplikt for kontrakter inngått i strid med regelverket.
Klagers anførsler om at kontrakten som var inngått utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse fordi kontrakten var vesentlig endret og fordi innklagede hadde unnlatt å si opp kontrakten, førte ikke frem.
Ringerike kommune (innklagede) gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt for arbeid med stabilisering av elvebunn og skråning i Livmarka. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved valg av evalueringsmetode, at det var gitt en utilstrekkelig begrunnelse og at det var gitt for kort karensperiode. I tillegg klaget klager over manglende innsyn.
KOFA ga klager medhold i at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten. De øvrige anførslene førte ikke frem.
Slik begrunnelsen var formulert, hadde innklagede kun angitt i generelle trekk hva som hadde vært utslagsgivende for poengsettingen, uten at det var vist til «konkrete forhold som har gitt positiv uttelling.» KOFA uttaler at «[s]ærlig når tildelingskriteriet åpner for en skjønnsmessig vurdering, er dette ikke tilstrekkelig til å gjøre de øvrige leverandørene i stand til å vurdere om tildelingen er saklig og forsvarlig». KOFA kom likevel etter en konkret vurdering til at bruddet på begrunnelsesplikten tilsynelatende ikke hadde hindret klager i å forstå tildelingsbeslutningen før kontrakt ble inngått.
Tildeling skulle skje etter den forholdsmessige metoden. KOFA uttaler at det må foretas en konkret vurdering av om poenggivningen gjenspeiler relevante forskjeller mellom tilbudene i den aktuelle konkurransen. KOFA delte seg i et flertall og et mindretall hva gjaldt lovligheten av den forholdsmessige metoden i denne konkurransen. Både flertallet og mindretallet kom til at innklagedes valg at modell ikke hadde hatt innvirkning på resultatet.
I denne saken kom KOFA til at en karensperiode på 6 dager var «rimelig». Nemnda trekker blant annet frem at innklagede hadde behov for å komme i gang med arbeidet.
Klagen over innsynskravet ble ikke behandlet, da Klagenemnda ikke var riktig klageorgan for dette.
Hå kommune (innklagede) hadde kunngjort en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om leie av anleggsmaskiner og mannskap. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved å tildele kontrakt til valgte leverandør. Klager anførte flere grunnlag for avlysningsplikt, men ingen av disse førte frem.
Innklagede gjennomførte en anbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprisekontrakt for bygging av Skram skole. Klagenemnda kom til konkurransegrunnlaget var uklart og at konkurransen skulle vært avlyst.
Tildelingskriteriet «Kvalitet» skulle vurderes ut fra underkriteriene «oppdragsforståelse» og «fremdrift». Det som skulle vektlegges var en redegjørelse for utfordringer, usikkerheter og suksesskriterier, beskrivelse av opplegg rundt rigg og drift og en fremdriftsplan, som skulle vise planlagte hovedaktiviteter og milepæler.
Etter en konkret vurdering kom KOFA til at det var uklart hvilke forhold innklagede ville legge vekt på ved evaluering av underkriteriet «fremdrift». Det var uklart hvilket spillerom tilbyderne hadde mht. til å fremlegge alternative fremdriftsplaner og hva som eventuelt ville gi uttelling. Under «oppgaveforståelse» skulle leverandørene redegjøre for forhold som også kunne ha betydning for fremdriften, noe som også medførte en uklarhet.
KOFA konkluderte med at konkurransegrunnlaget var uklart og at denne uklarheten hadde påvirket måten leverandørene hadde utformet tilbudene sine på. Feilen kunne ikke rettes på annen måte enn ved avlysning.
Rogaland fylkeskommune (innklagede) gjennomførte en konkurranse om anskaffelse av rørleggertjenester og tilhørende materiell. I kunngjøringen var det oppgitt at kontrakten skulle utføres ved fem nærmere angitte lokasjoner i Rogaland. I kunngjøringen var det oppgitt Norge som land og gjennomføringssted «Hvor som helst i det gitte landet».
En leverandør ble aldri oppmerksom på kunngjøringen, ettersom anskaffelsen ikke dukket opp dersom man i filteret «Sted for gjennomføring» huket av for «Vestlandet», «Rogaland», eller «Ikke angitt». Leverandøren mistet dermed muligheten til å delta i konkurransen og hevdet at innklagede hadde plikt til å avlyse konkurransen.
KOFAs syn var at kunngjøringen inneholdt den informasjonen som anskaffelsesregelverket krever. Nemnda uttaler at det hadde det vært mer treffende om innklagede krysset av på Rogaland som et spesifikt utførelsessted, men kom like fullt til at innklagede ikke hadde brutt anskaffelsesregelverket.
Sykehusinnkjøp HF (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av parallelle rammeavtaler med tre leverandører om tømrer- og snekkertjenester til St. Olavs hospital HF. Klagenemnda kom til at evalueringsmodellen ivaretok vektingen av tildelingskriteriene som var fastsatt i konkurransegrunnlaget, og dermed var evalueringsmodellen lovlig.
Klager anførte også at valgte leverandør hadde hatt en urimelig konkurransefordel i kraft av å være tidligere og eksisterende leverandør på rammeavtalen. KOFA var enig i at valgte leverandør hadde en naturlig konkurransefordel ved at de kjente til rutiner og gjennomføringsmåter fra tidligere rammeavtale, men nemnda kom til at dette ikke innebar en urimelig konkurransefordel som innklagede pliktet å utjevne. Innklagede hadde ikke brutt anskaffelsesregelverket.
Bli den første til å kommentere på ""