«Trinn1» av forslag til ny anskaffelseslov ventet til våren; bærekraft og useriøse først

Regjeringen har som mål å legge fram for Stortinget sitt forslag til ny anskaffelseslov til våren. Alle forslagene som Anskaffelsesutvalget er kommet med, rekker de ikke å pløye seg gjennom. Lovforslaget som kommer, vil ha bærekraft og et anstendig arbeidsliv som de sentrale elementene («trinn 1»).  Regjeringens mål er å bruke anskaffelsesreglene som verktøy for å få fortgang i arbeidet med grønn omstilling og seriøst arbeidsliv. Det opplyste statssekretær Vidar Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet i sitt foredrag på Anskaffelseskonferansen2024 i går.

Hvis Stortinget også skal få tid til å behandle lovforslaget, slik at det kan tre i kraft enten 1. juli 2025 eller 1. januar 2026, må lovforslaget leveres innen medio mai, slik det har vært tradisjon for de siste årene.

Reell påvirkningsmulighet

På konferansen som hadde 500 i salen og 200 som fulgte med digitalt, understreket statssekretæren at det har noe å si også samfunnsmessig hvilke krav man stiller i sine anskaffelser. Med totalt 780 milliarder årlig til bruk, er et en reell mulighet til å påvirke arbeids- og samfunnsliv. Bærekraft og et anstendig arbeidsliv skal fremmes.

Det er ikke bare å innføre nye krav til oppdragsgiverne, erkjente han, de må få verktøy. I departementet er man i gang med Norgesmodellen del 2, der oppdragsgiveres muligheter til å styrke oppfølgingen av kravene er en sentral del.

Det er viktig at næringslivet konkurrerer om offentlige kontrakter, understreket han, og til formålet trengs et lett og forståelig regelverk.

Skjerpede miljøkrav

Wennesland likte også godt at de skjerpede miljøkravene som kom 1. januar i år, har gitt resultater. Andelen som benytter kravet om minimum 30% klima- og miljøkrav har økt, andelen uten slike krav er halvert.

Ved hjelp av kunstig intelligens har DFØ utviklet et verktøy de har benyttet for å se på utviklingen i bruken av de nye miljø- og klimabestemmelsene. Resultatene fra dette arbeidet ble også presentert på konferansen. Det viser seg at tre av fire anskaffelser i dag inneholder et eller annet klima- og miljøkrav fra de nye bestemmelsene fra 1. januar i år. Enten hovedregelen om minimum 30% vekting eller en annen regel fra samme bestemmelse.

Miljøstyring og sirkulærøkonomi

Miljøstyring og forurensing var de mest benyttede temaene i kravene i 2023, i år betydelig økning også knyttet til energi og sirkulærøkonomi. Det er mer miljøhensyn i varekjøp enn i tjenestekjøp, og den positive utviklingen merkes tydelig i bl.a. transportkjøp og bygg og anlegg.

Det ble også, fra DFØs side, opplyst at 60% av alle nyanskaffede kjøretøy i det offentlige i 2023 var nullutslipps-doninger – opp 43% fra ået før. I år er utviklingen imidlertid flatet noe ut, og det har vakt bekymring i DFØ.