KS bommer. KOFA må gis håndhevelseskompetanse så snart som mulig. Og jeg har et prakteksempel på hvorfor.

Av Jan Erlend Rong, daglig leder og advokat i Fremgang AS

Anskaffelsesutvalget har foreslått at KOFA gis mulighet til prekontraktuell håndheving. En klage til KOFA i karensperioden vil suspendere oppdragsgivers mulighet til å inngå kontrakt. En slik regel kan ikke komme fort nok.

De siste ukene har jeg bistått en leverandør, som er helt ny på det norske markedet, i forbindelse med en åpen anbudskonkurranse for oppføring av 16 småhus i Heim kommune. Leverandøren ble innstilt som nr. 3 i konkurransen.

Ved en nærmere gjennomgang av begrunnelsen for tildeling, og dokumentinnsyn i tilbudene til de to best rangerte leverandørene i konkurransen, så fremkom det ganske klart at Heim kommune hadde vektlagt forhold som ikke hadde betydning for tildelingsevalueringen. De hadde også gjort en åpenbar feil ved å unngå å vektlegge momenter i tilbudet til leverandør nr. 3, som gjorde at kvaliteten på tilbudet – her utformingen av småhusene – burde ha fått en langt bedre poengscore enn tilbudene fra de to leverandørene som samlet sett ble rangert høyest i konkurransen.

Leverandøren valgte derfor å sende inn en godt begrunnet klage før utløpet av karensperioden den 7. mars 2025, som Heim kommune faktisk valgte å ikke besvare. Hva gjør man da? Hvilke virkemidler har leverandøren til å gripe inn i en konkurranse hvor man opplever at oppdragsgiver har begått feil i anskaffelsesprosessen?

Svaret er: Svært få.

Nå er det heldigvis sjelden at man møter på oppdragsgivere hos stat og kommune som ikke oppfyller minimumskravene til det man kan forvente av god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og en opptreden som ivaretar de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet i LOA § 4. Men de finnes tydeligvis.

Denne saken fikk meg derfor til å undre. Hva gjør man når en kommune faktisk velger å ikke svare på en skriftlig klage, og øvrige formelle henvendelser på telefon og e-post?

Saksbehandleren slang på telefonen når vi ringte, og selv ikke kommunedirektøren eller den assisterende kommunedirektøren ville svare på verken telefon eller e-post.

Man får faktisk gjort svært lite. I disse konkrete sakene lønner det seg å være uprofesjonell, og å ikke følge anskaffelsesloven og forskriften. Hvem bryr seg vel om forvaltningsloven og offentlighetsloven? Ikke Heim kommune i hvert fall.

Det eneste virkemiddelet som finnes per dags dato i anskaffelsesloven, er å begjære en midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelsen i domstolen, jf. LOA § 9 første ledd. Det kan bli dyrt, innebærer en risiko for leverandøren, og er vel heller ikke spesielt kundevennlig. Man skal være sikker i sin sak for at den løsningen er den rette å gå for.

KOFA er frivillig å bruke. Og dersom kommunen ikke engang svarer på henvendelser, verken om kontrakt faktisk har blitt inngått, eller om man ønsker å avvente en behandling av klagen i KOFA, så står man som leverandør helt uten alternativer.

Derfor bommer KS når de er kritiske til å gi KOFA mulighet til prekontraktuell håndheving i anskaffelsesprosesser. For leverandørene kan ikke den regelen komme fort nok på plass, og nå må regjeringen gi KOFA den myndigheten de trenger.

Mens vi venter får vi se om Heim kommune noen gang velger å svare på den klagen eller innsynsbegjæringen. All bets are off.