I dag: Senioradvokat Nina Sørensen
Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.
KOFA
Innklagede gjennomførte en konkurranse for anskaffelse av rammeavtale for arkitekt- og rådgivertjenester. Innklagede og klager inngikk kontrakt. Klager anførte brudd på taushetsplikten, at det ikke var saklig grunn for avlysning og at det ikke var mulig å avlyse konkurransen etter kontraktinngåelse.
I konkurransen fikk 16 leverandører innsyn i hverandres timepriser på opptil ti fagområder. Klagenemnda uttaler at dette er opplysninger som kan utnyttes kommersielt både i denne anskaffelsen og potensielt også ellers. Nemnda kom til at innklagede hadde brutt forskriften § 7-4 ved å offentliggjøre leverandørenes tilbudte timepriser.
Innklagede og klager inngikk kontrakt. Dagen etter avlyste innklagede konkurransen. Dette anså nemnda som en heving av allerede inngått kontrakt, som ikke reguleres av anskaffelsesregelverket, men av kontraktsretten. Klagers anførsel om urettmessig heving av kontrakt og at avlysningen ikke var saklig ble avvist på grunn av manglende saklig klageinteresse.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for kjøp og levering av grusmasser, samt mottak av overskuddsmasser.
Klager fikk medhold i sin prinsipale anførsel om at tilbudsevalueringen var ulovlig. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde fastlagt innholdet i tilbudet på en korrekt måte. Tilbudsevalueringen var dermed ulovlig og innklagede hadde plikt til å rette denne i henhold til anskaffelsesforskriften § 25-1 (4).
Klagers anførte også at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist og at tildelingskriteriet «Miljø – Transport» var ulovlig. Disse anførslene førte ikke frem.
Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprenør for bygging av ny gang- og sykkelvei.
Klager fikk medhold i at valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om «Relevant erfaring». Klagenemnda kom til at valgte leverandør ikke hadde dokumentert tilstrekkelig erfaring med «modellbasert prosjektering», som inngikk i kvalifikasjonskravet. Innklagede hadde da både en rett og en plikt til å omgjøre tildelingsbeslutningen, ettersom den var funnet å være «i strid med forskriften», jf. § 10-1 (3).
Klager fikk også medhold i at innklagede hadde gjennomført dialog med valgte leverandør i strid med regelverket, i relasjon til kvalifikasjonskravet «Relevant erfaring». Nemnda fant at innklagede hadde gått utenfor både «egne oppstilte rammer i konkurransegrunnlaget, ved at dialogen kun skulle omfatte rettinger og avklaringer, at tilbudet ikke kunne forbedres, og grensene for dialogadgang etter forskriften del II.»
Innklagedes opptreden ved innhenting av dokumentasjon bar etter nemndas syn mer preg av «veiledning og bistand til tilbudsutforming, enn det som naturlig kan forstås som rettinger og avklaringer.»
Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprise for oppføring av boliger for rus og psykiatri.
Klager anførte at valgte leverandør skulle vært avvist som følge av ulovlig ettersendelse av dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, og for å ha levert flere referanseprosjekter enn tillatt for å dokumentere kvalifikasjonskravet oppfylt. Klager anførte også at feil faktum var lagt til grunn for tilbudsevalueringen, og at evalueringen ikke var i tråd med tildelingskriteriene. Disse anførslene førte ikke frem.
Videre anførte klager at innklagede ikke hadde håndtert overskridelser av antallsbegrensningen for dokumentasjon av tildelingskriteriet «Tilbudt personell sin kompetanse og erfaring» på en forsvarlig måte.
Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at CV for tilbudt prosjektleder skulle inneholde en redegjørelse av «maks 3 referanseprosjekter». Det var flere tilbud som overskred den aktuelle antallsbegrensningen. Innklagede besluttet da at alle leverandører skulle få vurdert samtlige av sine referanseprosjekter.
Klager fikk medhold i anførselen om at dette ikke var en forsvarlig håndtering av overskridelsen. Det forelå dermed brudd på prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4, som kan ha påvirket utfallet av konkurransen.
Innklagede gjennomførte en tilbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtaler om formidling av helsevikarer. Klagenemnda kom til at tildelingskriteriet «[l]everingskapasitet», som var vektet 100 prosent, var lovlig da det hadde tilstrekkelig tilknytning, var klart formulert og var heller ikke for skjønnspreget.
Innklagede hadde heller ikke foretatt en ulovlig tilbudsevaluering. Det forelå dermed ingen brudd på anskaffelsesregelverket ved gjennomføringen av konkurransen.
Oslo kommune v/ Kulturetaten gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for kjøp av sammensatte håndverkstjenester.
Klager anførte at tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» var uklart, og at innklagede hadde foretatt en ulovlig tilbudsevaluering. Klager anførte også at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten. Nemnda tok ikke stilling til disse anførslene.
Klagenemnda var enig i klagers anførsel om at tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» var uklart. Det var uklart hvilket personell det skulle inngis dokumentasjon for, hvilke egenskaper det var ønskelig at referanseprosjektene inneholdt og hva som var å anse som relevante referanseprosjekter.
Denne uklarheten i konkurransegrunnlaget var en feil som ikke kunne rettes på annen måte enn ved avlysning.
Innklagede gjennomførte en konkurranse om juridiske tjenester til Havnevesenet. Klager anførte at innklagede ikke kunne gjøre om på den første tildelingsbeslutningen, og at den andre tildelingen var i strid med regelverket.
Klagenemnda konkluderte med at innklagede hadde brutt regelverket ved å gi klager trekk i evalueringen for bruk av underleverandører. Dette utgjorde en feil i anskaffelsesprosessen, men feilen hadde ikke påvirket utfallet av konkurransen. Selv med full score på det aktuelle kriteriet, ville ikke klager ha vunnet konkurransen.
Klagers øvrige anførsler førte ikke frem.
Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av nytt høydebasseng for drikkevann med tilhørende VA- og kabelgrøft.
Klager anførte at valgte leverandør skulle vært avvist fra konkurransen på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet til teknisk og faglig kompetanse.
Klagenemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at valgte leverandør ikke hadde tilstrekkelig erfaring av «tilsvarende kompleksitet og omfang» til å oppfylle kvalifikasjonskravet. Innklagede hadde dermed ikke brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale for rådgivende ingeniør- og landskapsarkitekttjenester innen vei, vann og avløp.
Klagerne anførte at tildelingskriteriet «Kvalitet» var ulovlig, at evalueringsmodellen var ulovlig, at innklagede hadde brutt regelverket ved tilbudsevalueringen og i begrunnelsen for kontraktstildelingen, samt at alle leverandører eller tilbud skulle vært avvist fra konkurransen.
To av klagerne anførte at feilene ved konkurransen måtte føre til avlysningsplikt.
Klagenemnda kom til at tildelingskriteriet «Kvalitet» var ulovlig og at innklagede pliktet å avlyse konkurransen.
Leverandørenes referanseprosjekter skulle fylles ut i et eget skjema. I skjemaet skulle det gis opplysninger om hvert prosjekt, herunder en kontaktperson med kontaktinformasjon. Selve evalueringen foregikk ved at kontaktpersonene for hvert referanseprosjekt ga leverandørene poeng fra 1 til 10 innenfor temaene.
Kriteriene var vide og ga etter nemndas syn rom for svært mye skjønn i vurderingene som kontaktpersonene skulle gjøre. Nemnda uttalte blant annet at det ikke var noen mekanismer som forhindret at poengsettingen fikk tilfeldige eller vilkårlige utslag. Når det også ble lagt til grunn ulike oppfatninger om poengene, ble det heller ingen likebehandling av tilbudene.
På denne bakgrunn kom klagenemnda til at tildelingskriteriet ikke ivaretok de grunnleggende prinsippene i loven § 4. Det ulovlige tildelingskriteriet utgjorde et brudd på anskaffelsesregelverket. Bruddet kunne ha påvirket resultatet av konkurransen.
Nemnda tok ikke stilling til de øvrige anførslene.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en generalentreprise for etablering av ny Garnisonshall på Akkasæter.
Klager anførte at avklaringene innklagede gjennomførte under konkurransen var ulovlig på flere grunnlag. Klager anførte videre at innklagede hadde foretatt en ulovlig tilbudsevaluering. Ingen av klagers anførsler førte frem.
Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring for anskaffelse av prosjektering til nytt kulturhus i Kulturkvartalet i Tromsø.
Klager anførte at valgte leverandørs tilbud inneholdt vesentlig avvik ved å avvike fra tomteavgrensningen og reguleringsplanens føringer. Innklagede hadde vurdert avviket som ikke vesentlig, fordi det aktuelle arealet ble ansett overflødig og kunne fjernes i sin helhet uten at løsningen ble påvirket. Nemnda fant ikke holdepunkter som tilsa at dette ikke stemte og overprøvde ikke innklagedes vurdering.
Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud inneholder et vesentlig avvik forte ikke frem.
Subsidiært anførte klager at det var gjort feil i evalueringen av tilbudene. Heller ikke denne anførselen førte frem.
Bli den første til å kommentere på ""