Høye innovasjonskrav i forsvarsleveranser – og bedriftene leverer

For at vi skal føle oss trygge som beboere i Norge, stilles høye krav til innovasjon i mange av de strategiske leveransene til Forsvaret. Norsk leverandørindustri er verdensledende på noen av disse områdene. Det forteller direktør fellestjenester i Forsvarsmateriell, Anders W. Skumsnes, til Anbud365. I etaten står bevissthet om etiske og moralske dilemmaer, likedan å forebygge korrupsjon høyt på dagsordenen.

Forsvarsmateriell er en relativt fersk statlig etat, opprettet 1. januar 2016.Den er underlagt Forsvarsdepartementet, og hovedoppgavene er materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren. Etableringen av etaten ble gjort ved en utskillelse av kapasitetsdivisjonene, investeringsstaben og deler av staben fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Skumsnes tiltrådte 1. september i fjor, og har dermed fått anledning til å bidra til at etaten etter hvert har funnet sin mest hensiktsmessige organisering.

– Utskillelsen av Forsvarsmateriell fra Forsvaret har gitt klarere skiller mellom bestiller og leverandør, poengterer Skumsnes. Vårt ansvar er å sørge for at Forsvaret har tidsriktig og relevant materiell. Det innebærer ansvar for anskaffelse, forvaltning, utfasing og avhending av materiell. Samarbeidet med forsvarsindustrien står her sentralt.

De største prosjektene

Det er ansatt ca. 1300 personer i Forsvarsmateriell – 40% med militær bakgrunn. 2016–budsjettet lå på 13 milliarder, og de største prosjektene for tiden er kampfly–prosjektet, anskaffelse av kampvogner, «joint strike missile» og logistikkfartøy. I alt har Forsvarsmateriell for tiden 160 prosjekter og forvalter mer enn 800 kontrakter.

– Utfordringene er store, og det er et løpende krav om mer effektivitet både på ledetid og ressursbruk, fremholder han. Samtidig endrer teknologi og trusselbilde seg raskt og kanskje langs andre akser enn forutsatt. Uansett er bestillingen til oss å sikre Forsvarets operative evne. Innovasjon er et nøkkelord i utviklingen av materiell, og norsk bedrifter er høyst konkurransedyktige innenfor de nisjer vi har valgt å satse på. Skumsnes fremhever her samarbeidet med og kompetansen til Forsvarets forskningsinstitutt.

Effektivitet og høy kvalitet

En konstant vurdering er om man skal kjøpe nytt eller å utvikle eksisterende materiell for å møte Forsvarets krav. Et annet forhold er at det ofte er lange og til dels komplekse prosesser knyttet til de større prosjektene, så vel regjeringen som Stortinget er da inne i bildet. – Alt dette tilsier effektivitet og høy kvalitet fra vår og forsvarsindustriens side, understreker Skumsnes. – For å bli bedre må vi konstant arbeide med kontinuerlig forbedring, dette er et krav vi setter både til oss selv og våre samarbeidspartnere.

Forsvarsmateriell legger stor vekt på dialog med industrien, både når det gjelder å informere om kommende prosjekter og i den enkelte anskaffelse. Hvordan dette samarbeidet gjøres og skal utvikles, er grundig behandlet i Stortingsmelding nr. 9 (2015–2016) om Nasjonal forsvarsindustriell strategi. Dette er samme linje som også følges av Nato. Verd er det å merke seg at utviklingsarbeid Norsk forsvarsindustri har gjort for Forsvaret fra tid til annen kaster av seg innovasjon også i sivil sektor. Et eksempel er gassflaskene av kompositt som Nammo har utviklet, de er en videreutvikling av teknologien som brukes i deler til rakettsystemer som leveres til Forsvaret.

Langtidsplanen

Den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvarssektoren legger til rette for en langsiktig og klok satsning for å styrke Norges forsvarsevne. Langtidsplanen styrer mye av de anskaffelsene Forsvarsmateriell skal gjennomføre, blant annet noen av de største investeringene Norge noen gang har gjort. I planens første periode er det forbedret beredskap som gjelder, på lengre sikt styrket kampkraft. En betydelig del av finansieringen skal øremerkes manglende reservedeler, ammunisjon og vedlikeholdsbehov har bygget seg opp over år.

Når det gjelder sivile varer og tjenester benytter Forsvaret i stor grad avtalene til Forsvarets Logistikkorganisasjon og etterhvert avtaler som Statens innkjøpssenter etablerer. Det er Forsvarsbygg som forvalter Forsvaret bygningsmasse, og i flere tilfeller er det nødvendig med et tett samarbeid mellom Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg når nytt materiell skal på plass.

Forsvarsmateriell forvalter betydelige verdier på vegne av samfunnet og har derfor et stort ansvar for å ta de riktige valgene. Når den enkelte ansatte møter vanskelige dilemma i arbeidet er det ikke alltid lett å gjøre de riktige valgene. – Vi har derfor introdusert «Navigasjonshjulet» (utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes) der vi tar alle ansatte med på dilemmatrening. Gjennom denne treningen og egenøvelser ønsker vi å høyne bevisstheten om de utfordringene enhver innkjøper står overfor. Det skal være en konstant påminnelse om å tenke grundig om i de valgene man gjør. De valgene vi gjør betyr mye for Norges forsvarsevne, presiserer Skumsnes. I tillegg har Forsvarsmateriell satt i gang sitt integritetsprogram med støtte fra Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS). Dette er en videreføring av Forsvarssektorens satsning over ti år for å møte Forsvarsdepartementets forventinger om å ligge i front på forretningsetikk, godt styresett og integritet.