Sykehusinnkjøp-konferanse: Anti-korrupsjonsprogram alene er ikke nok – det må trening til

Det er ikke nok alene å ha vedtatt et anti-korrupsjonsprogram, den enkelte medarbeider må i tillegg trenes til å håndtere dilemmaer, gjøre etiske vurderinger når disse dukker opp. Det slo stabsdirektør Ingerid Gunnerød i Helse Midt-Norge RHF fast ved åpningen av årets dialogkonferanse i regi av Sykehusinnkjøp. I Helse Midt Norge har de nettopp fått vedtatt et slikt program, nå starter arbeidet med å trene opp 25 000 medarbeidere. Skal man dømme etter konferansens innledningsforedrag er person- og risikovern hete temaer – ikke minst ved anskaffelser.

Den andre dialogkonferansen som Sykehusinnkjøp har arrangert, ble åpnet i Oslo i dag med en fullpakket sal. I tillegg til plenumsforedragene står også parallellsesjoner på programmet, gruppert på tema – en handler om legemidler, en om IKT osv. Dessuten er det flere timer en en-til-en-møter der leverandører til spesialisthelsetjenesten kan få møte saksbehandlere i Sykehusinnkjøp innenfor sitt produktspekter til dialog og spørsmål.

Ingerid Gunnerød, som er stabsdirektør i Helse Midt-Norge RHF, kunne fortelle at styret nylig hadde vedtatt et anti-korrupsjonsprogram. Misligheter er også tem ai programmet, som består av tre deler: Forebygging, økte muligheter for å avdekke, og beredskap for å håndtere uregelmessighetene. Grunnleggende er det, fremholdt hun, å skape et arbeidsmiljø som ikke åpner for utvikling av korrupsjon eller misligheter.

Systematiske risikovurderinger

Det forutsettes at det ved de relevante avdelingene innenfor det regionale helseforetaket gjøres systematisk risikovurderinger, etableres kontrollsystemer og varslingskanaler, samt oppfølgingssystemer.

Men viktigst, understreker stabsdirektøren, er å trene folk i å vurdere dilemmaer de står overfor, få tid til å gjøre etiske refleksjoner. Det er utviklet en handlingsplan for arbeidet, likeledes hjelpemidler til dilemmavurderingen. Spesielt er innkjøp (anskaffelser og avrop) og de som steller med innovasjon sentrale når det gjelder å foreta risikoanalyser. I og med at Sykehusinnkjøp gjør mange av de anskaffelsene bestillere ute i sykehusene gjør avrop på, vara hun tilfreds med at også Sykehusinnkjøp har et anti-korrupsjonsprogram.

Innovasjonsutfordringer

Innenfor innovasjon er det en del problemstillinger som direktør Gunnerød pekte på spesielt, ettersom det her er snakk om utvikling va helt nye løsninger: Hvordan skal samarbeid med den som har ideen være, ikke minst dersom ideen kommer fra en leverandør. Hvordan skal en slik kontrakt være etc.

Den store utfordringen Gunnerød og hennes folk i Helse Midt Norge står overfor er hvordan de skal få alle de ca. 25 00 ansatte innenfor helseforetakets grenser til å følge opp anti-korrupsjonsprogrammets intensjoner.

Faglige bidrag

Faglige bidrag under utvikling av et konkurransegrunnlag er nødvendig, presiserte professor Tore Kvien ved Diakonhjemmet sykehus. Han viste bl.a. til LIS-avtalene der kunnskapen om at originale legemidler i sykdomsbehandlingen kunne erstattes av andre, likeverdige – og billigere – har vist seg å være av stor betydning. Faglig kompetanse og internasjonal «standing» er også et viktig faglig bidrag bak anbudene.

Kvien mente man måtte ha kontakt med industrien, det gir grunnlag for dialog og overfor en rekke internasjonale leverandører er det vesentlig å forklare dem hvorledes det norske anbudssystemet virker.

Personvern og Helseplattformen

Første dag av dialogkonferansen til Sykehusinnkjøp hadde en åpenbar vinkling mot pasient, behandler og innkjøper. Derfor var også Datatilsynet på plass, representert ved fagdirektør Camilla Nervik. Et vesentlig poeng for henne var å understreke at personvern er mer enn hemmeligholdelse. Det omfatter også integritet, dvs. at det er rett data som er på plass, og tilgjengelighet – at de nødvendige dataene er der når noen trenger dem. Bortfall av data er den største fare for tap av menneskeliv, siterte hun. Ved risikoanalyser kan det være klokt å ta utgangspunkt i verst tenkelig situasjon, og det er risiko og konsekvenser som er tema.

I Midt-Norge bygges også Helseplattformen, under mottoet en person, en journal. Kontrakt er nettopp inngått, kunne informasjonssikkerhetsrådgiver Øyvind Røset i Helse Midt Norge RHF, fortelle, og det etter år med grundigst mulig forarbeid. Helt siden 2007 har det foreligget en plan for risikovurderinger, der bl.a. hensynet til persondatasikkerhet har stått i fokus. På en standardisert løsning som er lett å konfigurere skal det bygges systemer for bl.a. tilgangsstyring, pasientportal og sikkerhet for at alle opplysninger hetes fra samme database.