Av Tim Becker, innkjøpssjef Kristiansund kommune/Nordmøre Interkommunale Innkjøpssamarbeid (t.v.) og Geir Arne Svenning, avdelingsleder/etter- og videreutdanning, Høgskolen i Molde
Albania har overrasket verden. Statsminister Edi Rama presenterte i september 2025 en ny «minister» ved navn Diella – men denne gangen er det ikke et menneske som inntar en plass ved regjeringsbordet. Diella, som betyr «Morgenstjerne» eller «Dagens lys», er en algoritme, og hennes ansvarsområde er ett viktig – og kanskje mest utsatte – i albansk forvaltning: offentlige anskaffelser.
«Hun vil ikke være fysisk til stede i regjeringen. Diella er et produkt av kunstig intelligens, men hun vil sørge for at offentlige anbud blir hundre prosent transparente og fri for korrupsjon», sier Rama ifølge Reuters.
Når innkjøp blir politikk
Offentlige anskaffelser utgjør 14 – 19% av Albansk BNP – alt fra veibygging til innkjøp av medisiner. (kilde: EMAN ’25).
Ifølge Associated Press skal Diella brukes til å vurdere innkomne anbud, rangere tilbud og bidra til å «avbyråkratisere» prosessen. En avatar av en ung kvinne i albansk folkedrakt representerer henne utad, men de viktige avgjørelsene skjer i koden bak. Statsminister Rama håper dette kan vise EU at Albania tar kampen mot korrupsjon på alvor, ettersom landet ønsker medlemskap innen 2030.
Skepsisen er likevel forståelig. Albania ligger på plass 80 av 148 land på Corruption Perceptions Index (2025), med en score på 42, mens Norge ligger på 5. plass med en score på 81 – et tydelig tegn på ulik tillit til offentlige institusjoner.
Kan Norge følge etter?
I Norge er systemet rundt offentlige anskaffelser svært omfattende, regulert av både anskaffelsesloven og EØS-regelverk. I Norge utgjør offentlige anskaffelser rundt 700 milliarder kroner i året, som tilsvarer omtrent 18 % av BNP (kilde: Oslo Economics).
Skulle Norge slippe en AI inn i denne prosessen, ville gevinsten kunne være stor: raskere evaluering av tilbud, mer likebehandling av leverandører og mindre rom for «magefølelse» og personlige relasjoner. Allerede i dag eksperimenterer kommuner med digitale løsninger som vurderer tilbud automatisk.
Men utfordringene er åpenbare. Hvem har ansvaret dersom et system prioriterer feil tilbud? Hvordan sikrer man at algoritmen ikke diskriminerer små leverandører eller utenlandske aktører? Og kan en maskin tolke «miljøkrav» eller «kvalitative kriterier» med den samme skjønnsutøvelsen som en erfaren innkjøper?
Mellom ideal og virkelighet
Eksperimentet i Albania kan leses som en desperat løsning på et gammelt problem: mistillit til offentlige innkjøp. I Norge er tilliten høyere, men også her blir det stadig pekt på utfordringer – særlig knyttet til kompliserte regelverk, lange prosesser og risiko for klager.
En AI-minister ville neppe passet inn i norsk forvaltning slik Grunnloven er utformet. Men kanskje kan vi lære noe av ambisjonen: at teknologien kan bidra til mer åpenhet og effektivitet i hvordan fellesskapets penger brukes.
Spørsmålet er derfor ikke om Norge får en digital minister, men om vi tør å bruke kunstig intelligens aktivt nok i offentlige anskaffelser – uten å miste demokratisk kontroll.
Og hvis det en dag skjer – burde den digitale ministeren få et fødselsnummer?
- Enkelte formuleringer er utarbeidet med støtte fra KI-verktøyet ChatGPT, men alt innhold er vurdert, bearbeidet og kvalitetssikret av forfatterne.
Bli den første til å kommentere på "Albania lanserer verdens første AI-minister for offentlige anskaffelser – kan Norge lære noe?"