Rapport: Gransket resultatene av ti innovative anskaffelser, dette fant de 

Etter 15 år er det blitt en stor økning i antallet innovative anskaffelser, men det er fortsatt rom for å øke bruk av innovative anskaffelser som anskaffelsesform. Slik lyder resultatet fra en gransking Oslo Economics har foretatt. Men, gevinster til tross, det er fortsatt barrierer som hindrer offentlige innkjøpere i å gjennomføre offentlige anskaffelser. Når en ny løsning dessuten havner i en slags «dødens dal», er det risiko for at spredningen av innovasjonen stanser opp.

I forbindelse med Leverandørutviklingsprogrammets (LUPs) 15-årsjubileum, ønsket LUP at Oslo Economics gjennomførte en systematisk gjennomgang av hva de innovative anskaffelsene har bidratt til og hvordan de ulike aktørene i virkemiddelapparatet har bidratt. Arbeidet har gått ut på å analysere ti ulike anskaffelser – med intervjuer med oppdragsgivere og leverandører, samt gjennomgang av relevante dokumenter. Oppdraget har foregått fra august 2025 til oktober 2025.

Fortsatt rom

Konklusjonen fra Oslo Economics er at selv om det nå etter 15 år er blitt en stor økning i antallet innovative anskaffelser, er det fortsatt rom for å øke bruk av innovative anskaffelser som anskaffelsesform. Tross store gevinster er det fortsatt barrierer som hindrer offentlige innkjøpere i å gjennomføre offentlige anskaffelser, heter det.

Virkemiddelapparatet bidrar på mange områder til å redusere disse barrierene og tilrettelegge for innovative anskaffelser – dette arbeidet bør fortsette, fremholder Oslo Economics. Bruken av innovative anskaffelser øker, noe som tyder på at arbeidet som gjøres virker, men fortsatt er det behov for støtte.

De neste 15 årene

I arbeidet med innovative anskaffelser har både innkjøpere, leverandører og virkemiddelapparatet oppnådd positive læringseffekter, poengteres det i rapporten, og en rekke prosesser er endret og forbedret. Gjennom å lære av erfaringene og læringspunktene fra gjennomførte innovative offentlige anskaffelser de siste 15 årene, er grunnlaget lagt for enda mer innovasjon de neste 15 årene.

Oslo Economics påpeker at det er krevende å analysere og beskrive tydelig hva innovative offentlige anskaffelser fører til samlet sett. Utvalget av vellykkede anskaffelser i undersøkelsen har hatt positive direkte effekter, eller har åpnet nye dører eller muligheter for leverandørene. Dette har gitt muligheter for å utvikle løsningene og selge dem i nye markeder. Flertallet av leverandørene i case’ene i undersøkelsen har opplevd en positiv vekst i kjølvannet av den innovative offentlige anskaffelsen som ble undersøkt.

Må tørre å satse

Ikke alle de innovative offentlige gir positive effekter, understreker Oslo Economics. Innovasjon innebærer at både oppdragsgivere og leverandører må tørre å satse på idéer som man ikke på forhånd kan si med sikkerhet vil føre fram. Det er denne risikoen, for å gjøre feil i anskaffelser eller anskaffelsesprosedyrer, som kan være til hinder for at innovative anskaffelser gjennomføres.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet bidrar med finansiering for å sikre en offentlig etterspørsel i en tidlig fase av innovasjonen, der de private investeringene ennå ikke er tilstrekkelige for å ta innovasjonen videre til neste fase («dødens dal»). LUP og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) bidrar med kunnskap og kompetanse for å gjøre offentlige innkjøpere tryggere på å gjennomføre innovative anskaffelser. I møte med et krevende og komplisert anskaffelsesregelverk utgjør dette et svært viktig virkemiddel for at innkjøpere i offentlig anskaffelser skal ta i bruk innovative anskaffelser, slår Oslo Economics fast.

«Dødens dal»

Flere av anskaffelsene dekket i dette oppdraget har møtt utfordringer i «dødens dal», og offentlig etterspørsel er viktig for å komme ut av denne dalen og sikre kommersialisering av den utviklede løsningen. Når en ny løsning således er i  «dødens dal», er det risiko for at spredningen av innovasjonen stanser opp.