I dag: Anne Marie Skeie, fast advokat
Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.
Lagmannsrett
- Sak LB – 2025-5921 Sporveien AS
Borgarting lagmannsrett – Dom: LB-2025-5921 – Lovdata
Saken gjaldt krav om erstatning for negativ kontraktsinteresse etter påstått brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i forsyningssektorene. Oslo bystyre besluttet i september 2019 at Sporveien AS [Sporveien] skulle få ansvar for å anskaffe nytt signal- og sikringsanlegg (CBTC) til T-banen i Oslo og Bærum, og det ble gjennomført konkurranse med forhandlinger.
Etter første tilbudsrunde, oppdaget Sporveien at evalueringsmodellen for pris hadde en svakhet, ved at den ikke ga uttelling til tilbydere som lå mer enn 50 % under medianen. Dette gjaldt blant annet Siemens, som hadde levert et lavt pristilbud på 3,809 milliarder kroner sammenlignet med medianprisen på 9,291 milliarder kroner. For å sikre at poengmodellen reflekterte faktiske prisforskjeller, besluttet Sporveien etter mottak av reviderte tilbud å endre evalueringsmodellen. Endringen ble gjort etter tilbudsfristen utløp, og ble ikke kommunisert til tilbyderne på forhånd. Kontrakten ble deretter tildelt Siemens.
Alstom Transport SA [Alstom] krevde i etterkant erstatning for sine kostnader knyttet til tilbudsarbeidet i anskaffelsen. De anførte at Sporveien hadde brutt anskaffelsesreglene ved å endre evalueringsmodellen, en endring som hensyntok en av de andre tilbyderne i konkurransen. Videre ble det anført at de urettmessig var avvist fra konkurransen etter forsyningsforskriftens § 20-8 annet ledd punkt d.
Lagmannsretten tok utgangspunkt i anskaffelsesloven § 10, og viste til at bestemmelsen må forstås i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser, som på forsyningssektorens område omfatter 92/13/EØF (håndhevelsesdirektivet for forsyningssektoren). Det ble videre vist til artikkel 2 nr. 7.
Lagmannsretten vurderte deretter at Sporveien hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å endre evalueringsmodellen for pris. Endringen, som kom en tilbyder til gode, var i strid med kravene til likebehandling og forutberegnelighet. Når det gjaldt årsakssammenheng, så viste lagmannsretten til at Alstom ikke hadde hatt en reell mulighet til å vinne kontrakten. Dette ble begrunnet med at Alstoms tilbud lå over den budsjettrammen som var lagt til grunn og derfor ble rettmessig avvist, samt at Siemens uansett hadde blitt rangert betydelig høyere enn Alstoms, også med de opprinnelige evalueringskriteriene. Kravet til årsakssammenheng var dermed ikke oppfylt, og Alstom ble ikke tilkjent erstatning.
KOFA
Trøndelag fylkeskommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av drifts – og vedlikeholdstjenester på vegnettet i Frøya, Hitra, Orkland og Heim. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket både ved evalueringen av tilbudene, og ved at det ikke var gitt tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør, og krevde omgjøring av tildelingsbeslutningen.
Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket i evalueringen av tilbudt kvalitetsstyringsansvarlig for valgte leverandør under kriteriet «Organisering og tilbudt kontraktsadministrasjon», ved å tillegge utdanning større vekt enn erfaring og ikke i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget. Feilen hadde imidlertid ikke innvirket på utfallet av konkurransen, ettersom det ikke var sannsynlig at utfallet ville blitt endret om feilen ikke hadde funnet sted. Klager fikk kun medhold i at evalueringen av nøkkelpersonell var uriktig på ett av flere punkter.
Når det gjaldt begrunnelsesplikten, hadde innklagede brutt denne ved å ikke gi konkrete opplysninger om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene, men rettet feilen ved å gi en etterfølgende begrunnelse.
Senja kommune (innklagede) gjennomførte en begrenset konkurranse (fire separate konkurranser) om vintervedlikehold på til sammen 34 roder. I perioden mellom kunngjøring og tilbudsfrist ble det gjort flere endringer i konkurransegrunnlaget, blant annet i prisskjemaet. Etter at kontrakt var tildelt for alle roder, valgte innklagede å avlyse konkurransen, med begrunnelse i at konkurransegrunnlaget var uklart og at det var foretatt en vesentlig endring underveis. Klagerne, som var valgte leverandører til kontraktene, mente at det ikke forelå saklig grunn for avlysing.
Klagenemnda konkluderte med at prisskjemaet var ulovlig uklart. Årsaken for dette var blant annet at leverandørene ikke kunne vite sikkert hvilke roder de kunne gi rabatt på, eller hvordan rabattene ville påvirke vurderingen av tilbudene. Nemnda bemerket at avlysningen skjedde etter at kontraktene var tildelt for alle roder, noe som skjerpet kravene til saksbehandlingen og innebar en høyere terskel for at det skulle foreligge saklig grunn til avlysing. Klagenemnda vurderte imidlertid at uklarhetene var så betydelige at det forelå saklig grunn til å avlyse konkurransen.
Sunndal kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om totalentreprise for ny barnehage på Sunndalsøra. Klager anførte at valgte leverandør og ytterligere en tilbyder skulle ha vært avvist grunnet manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, samt at innklagede hadde opptrådt i strid med forhandlingsforbudet og foretatt endringer i kontrakten av et slikt omfang at det utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse. Ingen av klagers anførsler førte frem.
- Sak 2025/1592 – Iris Service AS (sak trukket)
Iris Service AS (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for mottak, behandling og transport av avfall. Klager anførte at valgte leverandør skulle ha vært avvist og at innklagede hadde begått en feil ved evalueringen som medførte avlysningsplikt. Saken ble trukket.
Trondheim kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for graveberedskap for vann og avløp. Klager anførte at valgte leverandør skulle vært avvist fordi den tilbudte anleggsarbeideren i grøft ikke hadde gyldig ADK-1-sertifikat på tilbudstidspunktet, slik kvalifikasjonskravet krevde. Klager anførte også at valgte leverandørs tilbud hadde vesentlige avvik, at det forelå bedømmelsestvil, og at evalueringen av tildelingskriteriet «kvalitet – miljø» med underkriteriet «kjøretøy og maskiner» var i strid med de grunnleggende kravene om forutberegnelighet og likebehandling.
Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør. Innklagede anførte at ADK-1-sertifikat kun var et minimumskrav i kravspesifikasjonen som skulle være oppfylt ved arbeidets utførelse, og ikke et kvalifikasjonskrav som måtte være oppfylt på tilbudstidspunktet. Nemnda var uenig i dette. Etter en samlet vurdering av konkurransegrunnlaget, slo nemnda fast at kravet om ADK-1-kompetanse, var et kvalifikasjonskrav. At kravet også var angitt i kravspesifikasjonen utelukket ikke dette, da oppdragsgiver etter omstendighetene kan følge opp et kvalifikasjonskrav med krav i kravspesifikasjonen. Siden valgte leverandørs anleggsarbeider i grøft på tilbudstidspunktet hadde utløpt ADK-1-sertifikat, var ikke kvalifikasjonskravet oppfylt. Det var uten betydning at vedkommende kunne ha resertifisert seg senere, i stedet for helt ny ordinær eksamen, all den tid sertifikatet faktisk var utløpt. På bakgrunn av resultatet tok ikke klagenemnda stilling til klagers øvrige anførsler.
Lærdal kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprise for tilbygg og ombygging av Lærdal bo– og omsorgssenter. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å utforme tildelingskriteriet «Pris» ulovlig uklart, ved å unnlate å avvise de tre best rangerte leverandørene da de ikke oppfylte kvalifikasjonskravet «Teknisk og faglig kapasitet», ved å ikke avvise tilbud med vesentlige avvik, og at det forelå feil i tilbudsevalueringen.
Klagenemnda konkluderte med at tildelingskriteriet «Pris» var tilstrekkelig klart utformet. Når det gjaldt kvalifikasjonskravet «teknisk og faglig kapasitet» vurderte nemnda at det ikke var sannsynliggjort at de tre best rangerte leverandørene oppfylte kravet. For ansvarsområdet branntetting, som var ett av ansvarsområdene nevnt i gjennomføringsplanen tilknyttet det nevnte kvalifikasjonskravet, var det, slik klagenemnda forstod det, ikke mulig å søke om en sentral godkjenning. Leverandørene måtte derfor dokumentere at de oppfylte kravet på annen måte. Det andre alternativet angitt i dokumentasjonskravet, var å levere en erklæring som viste at tilbyderen kunne påta seg ansvaret for det aktuelle arbeidet. Slik saken var opplyst, for nemnda, så fremgikk det ikke av tilbudet til valgte leverandør at kravet var oppfylt. Klagenemnda kunne heller ikke se hvordan innklagede hadde vurdert samtlige leverandører som kvalifiserte, basert på dokumentasjonen som ble levert i tilbudene. Det forelå en avvisningsplikt.
Agder renovasjon IKS (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av innsamling og transport av avfall i kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Klager anførte overordnet at innklagedes tilbudsevaluering av tildelingskriteriene «Oppdragsforståelse og kvalitet» og «Klima og miljø» var i strid med anskaffelsesregelverkets krav til likebehandling og forutberegnelighet. Klager anførte subsidiært at tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse og kvalitet» var ulovlig utformet, da det gav innklagede en uforholdsmessig stor frihet i tilbudsevalueringen. Til sist ble det anført at evalueringen ikke var tilstrekkelig etterprøvbar. Ingen av klagers anførsler førte frem.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (innklagede) gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av testtjenester til en sertifiseringsordning for offentlige anskaffelser. Klager anførte at valgte leverandør skulle ha vært avvist fordi den tilbudte løsning ikke hadde en funksjonalitet som kunne sikre at testkandidatene gjennomførte testene uten å jukse, og at dette utgjorde et vesentlig avvik fra kravspesifikasjon.
Det aktuelle kravet hadde formuleringen «Leverandøren skal overvåke den enkelte kandidaten digitalt under gjennomføringen av digitale individuelle og gruppevise sertifiseringstester».
Klagenemnda vurderte kravene til overvåking i lys av anskaffelsens formål, og konkluderte med at spesifikasjonen ikke stilte detaljerte krav til antall kameraer eller overvåkingsmetoder. Det avgjørende var at kandidatene faktisk ble overvåket digitalt under hele testforløpet, og at eksamensvakter hadde mulighet til å gripe inn ved avvik eller fusk. Den tilbudte løsningen fra valgte leverandør oppfylte dette og dekket behovet i konkurransegrunnlaget. Klagers anførsel førte ikke frem.
Sykehusinnkjøp HF (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtaler for pasientreiser på vei. Klager anførte at de valgte leverandørene skulle ha vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet, at innklagede hadde foretatt ulovlig ettersending av dokumentasjon og at konkurransen skulle ha vært avlyst som følge av at det ikke var noen gjenstående tilbud.
Klagenemndas sekretariat besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda etter forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen var at klagen klart ikke kunne føre frem.
Rødøy kommune (innklagede) kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av kunstgressbane, som omfattet både grunnarbeider, lysanlegg og legging av kunstgress. Prosjektet skulle gjennomføres som totalentreprise, alternativt som delt entreprise, og leverandørene kunne inngi tilbud på hele eller deler av oppdraget.
Innklagede mottok tre tilbud på legging av kunstgress, og da det ikke ble mottatt tilbud på grunnarbeider og lysanlegg innenfor innklagedes budsjett i en etterfølgende minikonkurranse, ble konkurransen avlyst. I etterkant valgte innklagede, etter justeringer i kravspesifikasjonen, å gå direkte til utvalgte leverandører for henholdsvis grunnarbeider, lysanlegg og kunstgress. Klager, som hadde vært rangert som nummer en for legging av kunstgress i den avlyste konkurransen, anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved avlysingen, og at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse i etterkant.
Klagenemnda vurderte at det forelå saklig grunn for å avlyse konkurransen, men utrykte at innklagede ikke hadde varslet leverandørene skriftlig om avlysingen snarest mulig, slik regelverket krever. Nemnda konkluderte videre med at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Ved utmålingen av overtredelsesgebyret ble det særlig lagt vekt på at innklagede hadde kunnskap om at flere leverandører kunne ha vært i stand til å levere tilbud, men valgte likevel å gå direkte til utvalgte leverandører uten forutgående kunngjøring. Det ble også vektlagt at anskaffelsens verdi oversteg nasjonal terskelverdi, og at det i utgangspunktet dreide seg om tjenester som en stor krets av leverandører var i stand til å tilby. Henvendelsen direkte til de utvalgte leverandørene ble ansett som en klar og grov overtredelse av anskaffelsesregelverket. Klagenemnda ila derfor innklagede et overtredelsesgebyr på 811 000 kroner, tilsvarende 11 % av anskaffelsens verdi.
Oslo universitetssykehus HF (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av frisør, parykk og fotterapitjenester i juli 2024. Klager anførte at valgte leverandør og som hadde levert tjenestene, unnlot å tilby gratistjenestene «Barbering av hode» og «Tilpasning av parykkens farge til kundens naturlige hårfarge» under gjennomføringen av kontrakten, til tross for at det var avgjørende for konkurransens utfall at valgte leverandører hadde priset tjenestene gratis. Etter klagers syn hadde unnlatelsen av å tilby tjenestene resultert i at kontrakten var blitt vesentlig endret, og at innklagede hadde begått en ulovlig direkte anskaffelse.
Klagenemnda konkluderte med at anførselen ikke kunne føre frem. Det samlede bevisbilde tilsa at det var sannsynliggjort at kundene hadde fått tilstrekkelig informasjon om gratistjenestene, samt at det ikke var dokumentert at valgte leverandøren hadde unnlatt å tilby tjenestene i strid med kontraktens forutsetninger.
Ås kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse av rammeavtale om levering av maler – og gulvarbeider. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å vekte underrubrikker under tildelingskriteriet «Løsningsforslag» i strid med konkurransegrunnlaget, at det forelå feil i evalueringen av tilbudene, at begrunnelsen ikke var tilstrekkelig, og utgjorde derfor brudd på karensfristen. Klagers anførsler førte ikke frem.
Klagenemnda vurderte at innklagedes evaluering av «Løsningsforslag» var i samsvar med konkurransegrunnlagets føringer og EU-domstolens praksis. Tildelingskriteriet skulle vektes med 20 %, og det fremgikk eksplisitt at evalueringen ville utelukkende basere seg på leverandørenes besvarelse av disse tre svarboksene. Siden det ikke var angitt noen forskjellig vektig mellom de tre svarboksene i kriteriet, og at det ikke var noe informasjon i konkurransegrunnlaget som tilsa at de skulle vektes ulikt, vurderte nemnda at tilbyderne måtte forvente at disse ble vektlagt likt i evalueringen.
Når det gjaldt begrunnelsen for tildeling, viste klagenemnda til at denne hadde tilstrekkelig konkretisering av både egenskapene ved tilbudene og hva som skilte beste tilbud fra øvrige. Det forelå heller ikke brudd på reglene om karensperiode.
Telemark fylkeskommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av gang – og sykkelvei. Klager ble avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav til økonomisk og finansiell kapasitet. Klager anførte at avvisningen var ulovlig, at innklagede la for stor vekt på en svak kredittvurdering, ikke foretok en helhetlig vurdering og burde ha etterspurt supplerende dokumentasjon.
Klagenemnda viste til at innklagede hadde plikt til å avvise leverandører som ikke oppfylte kvalifikasjonskravene, og at det i foreliggende sak var gjort en konkret og saklig vurdering med støtte i både kredittvurdering og øvrig dokumentasjon. Nemnda mente videre at det ikke forelå plikt til å be om ytterligere dokumentasjon da det ikke var påvist feil eller uklarheter av betydning. Det forelå ikke brudd på regelverket.
Dielddanuori Suohkan- Tjeldsund kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vintervedlikehold av kommunale veier. Klager ble først tildelt kontrakten, men etter at innklagede foretok avklaringer av totalprisen i tilbudet fra en annen tilbyder, som etter avklaringene viste seg å ha lavere totalsum, ble tildelingsbeslutningen omgjort og kontrakten tildelt denne andre leverandøren.
Klager anførte at denne omgjøringen var ulovlig, fordi valgte leverandørs tilbud inneholdt vesentlige uklarheter og skulle ha vært avvist. Klager påpekte at tilbudet fra valgte leverandør inneholdt to prisbærende linjer, begge spesifisert med 650 000 kroner, uten at det var klart om summen skulle slås sammen, erstattes eller om kun en gjaldt. Tilbudet ga dermed grunnlag for to tolkninger, herunder at totalprisen var 1 300 000 kroner eller 650 000 kroner. Klager fremholdt videre at fordi avklaringene skjedde etter at tilbudsprisene i konkurransen var kjent, fikk valgte leverandør muligheten til å velge det laveste prisalternativet, noe som måtte være i strid med regelverket.
Klagenemnda var enig med klager, og konkluderte med at denne avklaringen innebar en ulovlig forbedring av tilbudet, i strid med regelverket. Nemnda la til grunn at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for hvilken pris som objektivt var riktig, og at det forelå en risiko for at tilbudet var blitt taktisk endret i strid med likebehandlingsprinsippet i lovens § 4.
Stiftelsen Design og arkitektur Norge (innklagede) gjennomførte en konkurranse med forhandling for utvikling og drift av ny nettside. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å ikke oppstille et krav om bruk av lærlinger, anskaffelsen omfattet oppgaver som lå i kjernen av IT-utviklerfaget og mediedesignfaget.
Klagenemnda viste til at innklagede, på bakgrunn av kontraktens verdi og varighet, som et utgangspunkt hadde plikt til å kreve bruk av lærlinger, og at prosjektets kjerneoppgaver falt innenfor områder hvor det er behov for lærlingplasser. Videre vurderte klagenemnda at bruk av lærlinger ikke ville være uforholdsmessig, og at arbeidsomfanget og sammensetningen av team gjorde det mulig å inkludere lærlinger i oppdraget. Klagenemnda konkluderte med at innklagede hadde brutt plikten til å stille krav om bruk av lærlinger.
Noranett AS (innklagede) gjennomførte prekvalifisering for en konkurranse med forhandling, for levering av materiell og bygging av høyspentforbindelse. Klager anførte at utvelgelseskriteriet, innklagedes «inntrykk» av tilbyders erfaring, var subjektiv og derfor i strid med kravene til objektivitet og etterprøvbarhet. Klager gjorde videre gjeldende at utvelgelsen av referanseprosjekter var vilkårlig og i strid med likebehandling, og at det forelå brudd på kravet til etterprøvbarhet. Ingen av klagers anførsler førte frem.
Det fulgte av prekvalifiseringsgrunnlaget at utvelgelsen skulle skje på bakgrunn av innklagedes «inntrykk av tilbyder sin erfaring fra gjennomføring av tilsvarende leveranser i henhold til oppgitt referanser [sic], se avsnitt «krav til deltakelse i konkurransen».»
Klagenemnda vurderte at utvelgelseskriteriet, til tross for formuleringen «inntrykk», var knyttet til dokumentert erfaring fra konkrete referanseprosjekter og ikke basert på subjektivt skjønn. Kriteriet, sammen med prekvalifiseringsgrunnlaget, ga tilstrekkelige rammer for en objektiv vurdering. Når det gjaldt referanseprosjektene, så var leverandørene bedt om å oppgi to stykker, men det var ikke satt noen øvre grenser for antall innleverte referanser, eller fastsatt konsekvenser av å levere flere enn to. Innklagede foretok imidlertid utvelgelse av to referanser per leverandør basert på hvilke referanser de anså best egnet til å vise leverandørens erfaring, sett opp mot prosjektet det skulle kvalifiseres til. Nemnda vurderte da at utvelgelsen var saklig og objektivt begrunnet. Nemnda konkluderte også med at evalueringsprotokollen tilfredsstilte kravet til etterprøvbarhet.
Ringebu kommune (innklagede) gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for kjøp av trelast og byggevarer, hvor tildelingskriteriene «Pris» og «Klima og miljø» ble vektet henholdsvis 70 % og 30 %. Klager anførte prinsipalt at regelverket var brutt ved at leverandør fikk uttelling for miljømerkede produkter (PEFC/FSC) levert av underleverandør uten selv å være sertifisert, og subsidiært at konkurransegrunnlaget var uklart ved at det ikke fremgikk tilstrekkelig klart av tildelingskriteriet «Klima og Miljø» om det var miljømerkede produkter eller miljøsertifiserte leverandører som ville gi grunnlag for uttelling. Ingen av klagers anførsler førte frem.
Klagenemnda vurderte at ordlyden både i selve kriteriet og i prisskjemaet gav tydelig utrykk for at det var miljømerking av selve produktene som ville gi uttelling. Det ble videre vist til at det at det var tilstrekkelig for uttelling at PEFC og FSC-sertifikatet for produktet var gyldig, uavhengig av om leverandøren selv var sertifisert. Konkurransegrunnlaget ble videre vurdert tilstrekkelig klart, og det forelå ikke brudd på regelverket.
Bli den første til å kommentere på "Nytt og nyttig fra anskaffelsesretten"