Stortingskomiteen foreslår heving av terskelverdi for anskaffelsesloven til 500 000 kroner

Av Torje Sunde og Patrick Oware – begge Wikborg Rein Advokatfirma

Stortingets næringskomité foreslår endringer i anskaffelsesloven som innebærer en betydelig heving av lovens terskelverdi. Det viktigste endringsforslaget er at terskelverdien økes fra regjeringens foreslåtte 300 000 kroner til 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift.

Tirsdag 13. januar 2026 behandlet Stortingets næringskomité departementets forslag til endringer i anskaffelsesloven (Prop. 147 L (2024–2025)). Komiteen er enig i de fleste av forslagene, men mener at færre anskaffelser skal omfattes av den reviderte loven.

Færre anskaffelser omfattes av loven

Det viktigste endringsforslaget er at loven kun skal gjelde for kontrakter med en anslått verdi på 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift eller mer. Komiteen peker på at dette gir en forenkling i regelverket, og at det gir offentlige oppdragsgivere større fleksibilitet til å gjennomføre direkteanskaffelser. Det pekes også på at dette vil være mer harmonisert med våre naboer, hvor Sverige og Danmark har innslagspunkt på henholdsvis 700 000 SEK og 500 000 DKK.

Selv om dette er viktige hensyn, kan en slik økning bety at færre leverandører får den beskyttelsen som anskaffelsesregelverket gir. For anskaffelser under terskelverdi vil riktignok oppdragsgiver være bundet av grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper (i første rekke forbudet mot myndighetsmisbruk og kravet om forsvarlig saksbehandling). Men disse prinsippene er uklare i sitt innhold, ikke alltid enkle å anvende i enkeltsaker, og faller ellers utenfor anskaffelsesregelverkets håndhevingsregime.

Opphevelse av de grunnleggende prinsipper og ny formålsbestemmelse

Et annet aspekt som det knyttet seg noe spenning til, var hvordan stortingskomiteen ville behandle forslaget om å oppheve anskaffelsesloven § 4 om de grunnleggende prinsipper.

Bakgrunnen for forslaget om opphevelse har vært en bekymring for såkalt nedfallsproblematikk, nemlig at EØS-rettslige prinsipper gjeldende for del III-anskaffelser skulle anvendes på alle lovens anskaffelser. Både anskaffelsesutvalget og departementet gikk derfor inn for en slik opphevelse, men høringsrunden avdekket at det var ganske ulikt syn på forslaget blant høringsinstansene. Flere høringsinstanser påpekte at nedfallsproblematikk er et lite problem, at de grunnleggende EØS-rettslige prinsippene er gode og hensiktsmessige tolkningsprinsipper, samt at forslaget vil svekke leverandørenes posisjon.

I stortingskomiteen var det ingen særlig debatt om forslaget, og komiteen sier seg enig i at bestemmelsen skal oppheves. Begrunnelsen er nokså sparsom, men viser i all hovedsak til samme begrunnelse som anskaffelsesutvalget og departementet. Etter vårt syn en noe passiv behandling av et ganske prinsipielt spørsmål.

Stortingskomiteen er ellers enig i at lovens formålsbestemmelse endres, bl.a. med å inkludere en henvisning til «bærekraft».

Samling og lovfesting av bestemmelser om samfunnshensyn

I Prop. 147 L (2024–2025) var et sentralt forslag å samle bestemmelsene om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser på lovs nivå. Stortingskomiteen er enig i dette. Dette inkluderer bl.a. at komiteen går inn for:

Lovfesting av krav om klima- og miljøhensyn, hvor hovedregelen er vekting av klima- og miljø som tildelingskriterium med minimum tretti prosent. Likevel slik at tildelingskriterier kan erstattes eller kombineres med krav i kravspesifikasjonen der dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt (§ 5b)

Lovfesting av plikten til å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår, samt begrensning i antall ledd i leverandørkjeden (§§ 5e, 5f og 5k)

Endret lovregulering av krav om bruk av lærlinger (§ 5h)

Endret lovregulering om hensynet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Etter den foreslåtte bestemmelsen bør oppdragsgivere i anskaffelser med risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, stille krav eller kriterier for å motvirke slike brudd (§ 5m)

Komiteen foreslår ytterligere tiltak

I tillegg til lovendringene foreslår komiteen fire tilleggsvedtak som ber regjeringen om å:

Gjennomgå hvordan offentlige anskaffelser av tjenester og teknologiske løsninger i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner

Komme tilbake med et forslag til en modell for justering av anskaffelseslovens innslagspunkt for blant annet prisvekst hvert tredje år

Arbeide for å øke bestillerkompetansen i offentlig sektor
I større grad legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får mulighet til å delta i konkurranser om offentlige kontrakter

Prosessen videre

Prosessen videre er at komiteens forslag nå skal behandles av Stortinget i plenum. Foreløpig dato for førstegangsbehandling er 29. januar 2026.