Raser mot «gevinsttak» for private tjenesteytere

Forslaget i Sverige om et «gevinsttak» for private tjenesteytere innenfor helse og skole dømmes nord og ned av tjenestesektorens organisasjoner i en høringsrunde. «Gevinsttaket» vil føre til at foretakene i de aktuelle sektorene gradvis vil forsvinne, heter det, og det er ingen offentlig beredskap som kan erstatte et slikt bortfall, heter det.

Forslaget om «gevinsttak» kommer fra den såkalte Välfärdsutredningen. Tidligere kommunalråd i Malmø, Ilmar Reepalu, har ledet utredningen, hvis offisielle navn er «Ordning och reda i välfärden». Taket defineres til sju prosent av investert kapital pluss statslånsrente for de foretakene som ønsker å delta i offentlige anskaffelser av slike tjenester.

Reaksjonene på utredningens forslag om gevinsttak lot ikke vente på seg. Bare minutter etter avgivelsen kom det svenske NHO – Svenskt Näringsliv – med et voldsomt angrep på utredningen. Nå strømmer høringsuttalelsen inn til det svenske Finansdepartementet, som har satt 24. februar som frist for uttalelsene.

Tjenestesektoren raser

Tjenestesektorens organisasjoner, Vårdföretagarna og Friskolornas Riksförbund, raser mot forslaget. Også på arbeidstakersiden er det skepsis, bl.a. har ledelsen i Tjenestemännens centralorganisasjon (TCO) stilt seg sterkt kritisk til forslaget om gevinsttak.

I uttalelsen fra Vårdföretagarna heter det at dersom Reepalus forslag gjennomføres, blir de private helse– og omsorgsforetakene så sårbare at de ikke kan overleve. Det vil være et dødsstøt mot menneskers mulighet til å velge og velge bort omsorgstilbud samtidig som det gjør det vanskeligere å rekruttere nødvendige medarbeidere.

Ingen beredskap for bortfall

Innenfor de berørte bransjene som disse foretakene dekker, drives mellom 20 og 60% av private aktører. Det finnes ingen beredskap hos kommuner og landsting som kan håndtere et slikt bortfall, ifølge Vårdföretagarna.

Utredningen, fremholder Vårdföretagarna, mislykkes allerede med i sitt utgangspunkt, nemlig å dokumentere at det skal være et negativt forhold mellom gevinst og kapital. De analyser og sammenlikninger som utredningen henviser til, viser alle at privat drift av helsetjenester lykkes minst like bra, ofte bedre enn det offentlige. Utrederen gjør hva han kan for å stille spørsmålstegn ved resultatene, men lykkes kikke på noe vis å forsterke tesen om at gevinster går ut over kvaliteten.

Kan ikke overlevere i lengden

Forslaget fra utredningen til gevinsttak gjør at bevegelsesmulighetene i nesten alle foretak blir så lavt at det i praksis innebærer et gevinstforbud. Det blir umulig å bygge opp den bufferten som er nødvendig i et langsiktig foretak, hevder Vårdföretagarna. Åtte av ti helse– og omsorgsforetak haver på en margin under 2 %. Da blir de så sårbare at de i lengden ikke kan overleve.