I tvil om krav om reinvestering av gevinst kan stilles til leverandørene

Det er rettslig usikkerhet om i hvilken grad det er mulig å bruke reinvestering av gevinst som et særskilt kontraktsvilkår eller som et tildelingskriterium i en anskaffelse. Likeledes er det uklart hvorledes et slikt vilkår eller kriterium kan utformes på tilfredsstillende måte – og hvordan det skal følges opp. Dette skriver Upphandlingsmyndigheten i en høringsuttalelse til forslaget fra den såkalte «Välfärdsutredningen».

Tidligere kommunalråd i Malmø, Ilmar Reepalu, ledet denne utredningen, hvis offisielle navn er «Ordning och reda i välfärden». Utredningen tar for seg så vel helse, omsorg som skolesektoren, og vurderer det dithen at det finnes betydelig risiko med å ha aktører som primært drives av gevinstinteresse, innenfor den offentlig finansierte velferden. Ett forslag er å stille som krav at en viss del av overskuddet skal reinvesteres i virksomheten. I tillegg tas det til orde for et «gevinsttak».

I sin høringsuttalelse mener Upphandlingsmyndigheten at som hovedregel bør de grunnleggende prinsippene legges til grunn så vel ved offentlige anskaffelser av velferdstjenester som ikke omfattes av anskaffelsesreglene som ved etablering av et valgfrihetssystem. De er ikke enige i utredningens at det bør være mulig å reservere et valgfrihetssystem bare for visse aktører.

Positiv til å bruke handlingsrommet

Men Upphandlingsmyndigheten er positiv til at det svenske, nasjonale regelverket gir muligheter for visse unntak fra anskaffelsesreglene. I tillegg til allerede innførte muligheter, som anledning til å reservere anskaffelser, kan unntakene benyttes med det for øyet å forbedre forutsetningene for sivilsamfunnets organisasjoner til å bli utøvere av offentlige tjenester.

I høringsuttalelsen reises det skepsis mot utredningens begreper som «ikke–gevinstdrivende» og «ide–båren sektor». Sistnevnte kan være gevinstdrivende, heter det, og ikke–gevinstdrivende behøver ikke være idebårne. Ifølge Upphandlingsmyndigheten er det like viktig å stille kvalitetskrav på idebårne organisasjoner som på aksjeselskap.

Rettslig usikkerhet

Det fins, heter det i høringsuttalelsen, en rettslig usikkerhet om i hvilken grad det er mulig for en kjøpende myndighet å bruke reinvestering av gevinst som et særskilt kontraktsvilkår eller som et tildelingskriterium i en anskaffelse. Likeledes er det uklart hvorledes et slikt vilkår eller kriterium kan utformes på tilfredsstillende måte – og hvordan det skal følges opp. Upphandlingsmyndigheten mener dette må gjøres i hvert enkelt tilfelle utfra hvilket formål som skal oppfylles og om det kan oppnås på en mindre inngripende måte. Den merverdien som skal oppfylles, skal kunne avspeiles i selve tjenesten som utføres.

Upphandlingsmyndigheten ser med andre ord en del vanskeligheter forbundet med å bruke et kriterium som reinvestering av gevinst. Sett på bakgrunn av utredningens forslag om gevinstbegrensning for leverandører av velferdstjenester kan et slikt kriterium dessuten ha begrenset betydning.

Välfärdsutredningen anser at det bør finnes mulighet for å reservere et valgfrihetssystem etter anskaffelsesreglene bare for idebårne aktører. Organisasjonsform bør ikke avgjøre muligheten for å tre inn i et valgfrihetssystem, mener Upphandlingsmyndigheten. Heller ikke fremkommer det argumenter i utredningen som kan motivere til en innskrenkning i grunnleggende rettighetene som etableringsfrihet, retten til å få og tilby tjenester og de grunnleggende prinsippene. I tillegg mener Upphandlingsmyndigheten at begrepene «ikke–gevinstdrivende» og «idebårne aktører» i utredningen fremstår som utydelige.