Offentlige innkjøpere i Sverige raser etter 18. april inn i en juridisk situasjon som nærmest kan minne om et tornekratt. Sverige greier nemlig ikke å bli ferdig med sine ny nasjonale anskaffelses–lovgivning innen EUs frist. Da hjelper det ikke bare å holde seg til gjeldende svensk lov for innkjøperne. Misfornøyde leverandører får da en nytt verktøy, «direkte virkning». Dette kan gi ett års tid med ganske uoversiktlig rettstilstand.
Om lag halvveis ut i januar måned signaliserte den svenske civilministeren at den nye loven der i landet om offentlige anskaffelser neppe vil være klar før tidligst 1. januar 2017. EUs frist er 18. april. Her hjemme kom regjeringen med lovforslaget 22. januar, og regner med ikrafttredelse 1. juni i år – hvis de tre EU–direktivene som ligger i bunn, da er innlemmet i EØS–avtalen.
Mens vi altså kan greie å komme i land før EU-fristen, ser det ikke lyst ut for svenskene. Det er den såkalte lagrådsbehandlingen av regjeringens utkast til lovforslag som er grunnen til forsinkelsen. Lagrådet har som formål å sjekke jussen i lovforslaget, samtidig som det skal kvalitetssikre at ingenting i lovforslaget kolliderer med andre lover.
Som følge av forsinkelsen kan Sverige pådra seg sanksjoner – først og fremst bøter, fra EUs side fordi den fristen EU har satt, ikke nås.
Bøter og «direkte virkning»
Inntil ny lov trer i kraft, skal den nåværende lovgivingen for offentlige anskaffelser gjelde. Men så enkelt er det likevel ikke for innkjøpere i kommuner, landsting og statlige virksomheter. Det er en ordning som heter «direkte virkning» som tar til å gjelde fra den tid 18.april–fristen løper ut.
«Direkte virkning» innebærer at f.eks. en leverandør kan påberope seg rettigheter i en bestemmelse i et anskaffelsesdirektiv overfor en offentlig virksomhet i en nasjonal domstol, selv om medlemsstaten ikke har rukket å ta direktivet inn i nasjonal lovgivning i tide. Bestemmelsen i direktivet må da være ubetinget og tilstrekkelig tydelig og presis.
Dette blir imidlertid en kjempeutfordring for de som skal gjennomføre anskaffelsene i praksis. Sentrale skikkelser i Riksdagen har oppfordret regjeringen til å hjelpe de offentlige innkjøperne i denne rettslig sett vanskelige tiden. Det er nemlig ikke enkelt en gang for skarpskodde jurister å se helt tydelig hvordan man skal legge til rette for at en misfornøyd leverandør ikke skal prøve seg med «direkte virkning». Dessuten må dette også være en spennende juridisk utfordring, slik at i de rette tilfellene kan man regne med at det juridiske miljøet ikke er vanskelig å be.
Bli den første til å kommentere på "Svenske innkjøpere på vei inn i et tornekratt"