Med den såkalte Oslomodellen ønsker Oslo kommune å gå i front i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Kommunen vil bruke sin innkjøpsmakt, og lanserte tidligere i år standardkontrakter som alle virksomhetene i kommunen er pålagt å benytte. Byrådet i Oslo håper Oslomodellen kan bli den nasjonale standarden for et seriøst arbeidsliv.
Oslo kommune handler årlig for rundt 26 milliarder. Omtrent halvparten går til investeringer i bygg- og anleggsbransjen. I mange år har det vært en svært bekymringsfull utvikling i bygg- og anleggsmarkedet, med utbredt arbeidslivskriminalitet, lønnsdumping og brudd på arbeidsmiljøloven.
– Oslo kommune skal gå i front i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sørge for et anstendig arbeidsliv, som vi varslet i byrådserklæringen. Som landets nest største byggherre og innkjøper vil vi nå stille strengere krav til bedriftene som leverer til kommunen. Vi bruker innkjøpsmakten, og lanserer nå nye standardkontrakter med krav vi håper blir nasjonal standard for et seriøst arbeidsliv, sa byrådsleder Raymond Johansen da den såkalte «Oslomodellen» ble lansert tidligere i år.
Oslomodellen
Oslomodellen er utarbeidet i dialog med partene i arbeidslivet og kommunens byggforetak har også bidratt med sin innsikt i næringen. Oslo kommunes nye standardkontrakter skal hindre skatteunndragelser, utnytting av arbeidskraft og sikre bruk av lærlinger.
Alle kommunens virksomheter pålegges å bruke vedtatte standardkontrakter, med tilhørende kontraktsformularer/bilagsformular, når de foretar anskaffelser over kr 500 000 på områder som omfattes av standardkontraktene.
Standardkontraktene
Standardkontraktene stiller blant annet krav om tarifflønn mellom oppdrag, nøkkelpersoner i prosjektet skal forstå og kunne gjøre seg godt forstått på norsk, forbud mot kontant betaling og krav om betaling av lønn til den enkeltes bankkonto. Standardkontraktene skal også hindre brudd på ILOs kjernekonvensjoner i kommunens leverandørkjeder og grunnleggende menneskerettigheter. Oslomodellen styrker også kravene til bruk av faglærte og lærlinger og stiller krav til underleverandører.
Kommunen vil kreve minimum 10 % lærlinger på kontraktene på områder med behov for lærlinger. Innslagspunktet for lærlingekravet vil være på 1,1 mill, dvs. statlig terskelverdi (for kommuner er innslagspunktet 1,75 mill) og 3 måneders kontraktsvarighet.
Ett skritt i riktig retning dette, men nå kommer jo disse xxxxmodellene opp snart for hver by/kommune, med variasjoner basert på Oslomodellen/Skiensmodellen. I mange tilfeller kan det ligge sterke politiske motiver for å gjøre “vår modell” ennå mer spesifikk, gå ennå litt videre osv., og det er ingen god utvikling. Det er her politikkens inntog i offentlige anskaffelser kan bli et problem, politikerne ser dette med “sine lokale briller”, som ikke alltid er godt nok oppdatert på det gjeldende regelverket. En videre utvikling her kan bli utfordrende for offentlige anskaffelser.
Mye er allerede ivaretatt i lov og forskrift, men spesifiseres jo ytterligere i disse modellene.
Håper det kan være et grunnlag for å se på om dette kan innarbeides i de allerede gjeldende forskrifter og kontraktstandarder Tror det også ville være en fordel for tilbyderne som møter de forskjellige modellene hos sine forskjellige oppdragsgivere.