Var FoU-tjeneste, ingen ulovlig direkteanskaffelse

Det var ikke en ulovlig direkteanskaffelse, selv om konkurransen ikke ble kunngjort. I stedet konstaterte Kofa at det dreide seg om anskaffelse av en forsknings- og utviklingstjeneste (FoU-tjeneste), som er unntatt fra kunngjøringsplikten. Kontrakten hadde til hensikt å fremskaffe ny kunnskap, å frembringe et metodeverk som ikke eksisterer per dags dato.

Kofa-sak 2017/43 gjaldt en konkurranse i regi av Innovasjon Norge som ikke ble kunngjort. Det var klyngene i Norwegian Innovation Cluster som ble invitert til å delta i en konkurranse om utvikling av et metodeverk for å stimulere til gründerskap i klyngene. Anskaffelsen ble i konkurransegrunnlaget betegnet som en forsknings- og utviklingstjeneste. Den økonomiske rammen for anskaffelsen ble angitt til mellom 750 000 og 1 250 000 kroner inkl. mva.

Innovasjon Norge er et særlovselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %). Selskapets delmål er å få frem flere gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Klyngeprogram

Innenfor flere sektorer har ulike selskaper, organisasjoner og andre næringslivsaktører etablert ulike samarbeidsfora, såkalte klynger. Noen av disse klyngene har medlemskap i Klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, kalt Norwegian Innovation Cluster. Programmet finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og består for tiden av 38 ulike klynger.

Anskaffelsen reguleres av 2006-forskriften der det heter at forskriften ikke gjelder for «forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet”. Dette unntaket følger nå av 2016-forskriften § 2-5.

Fremskaffe ny kunnskap

Det sentrale for om en anskaffelse skal kategoriseres som en forsknings- og utviklingstjeneste, er om kontrakten har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap, eventuelt utvikle eller videreutvikle nye løsninger, konstaterer Kofa. En ren innsamling og systematisering av data vil eksempelvis ikke være omfattet av unntaket.

Det avgjørende er ikke om oppdragsgiveren har betegnet kontrakten som en forsknings- og utviklingskontrakt, men om kontraktsgjenstanden reelt sett er å anse som en forsknings- og utviklingstjeneste. Det er derfor heller ikke avgjørende at oppdragsgiveren har valgt å benytte en standardkontrakt om konsulenttjenester.

Eksisterer ikke i dag

Anskaffelsen hadde til hensikt å frembringe et metodeverk som ikke eksisterer per dags dato, skriver Kofa. Det ferdigutviklede metodeverket skal benyttes til systematisering av erfaringer mv., men det er ikke en slik systematisering det aktuelle oppdraget omfatter.

– Innklagede har videre vist til at tilbyderne ifølge konkurransegrunnlaget “står fritt til å velge innretning og fokusområder på leveransen innenfor satsingen formål”, og at “originalitet” er et vurderingstema under et av tildelingskriteriene, fremholder Kofa. Innklagede viser også til at konkurransegrunnlaget ikke inneholder forhåndsdefinerte krav til leveransen. Det er altså langt på vei helt opp til leverandørene å fastlegge det nærmere innholdet av det som skal leveres. Dette fordi et metodeverk for systematisering av gründerskap i klyngene som nevnt ikke eksisterer på nåværende tidspunkt. Kontrakten har etter nemndas syn dermed slike klare utprøvingstrekk som kjennetegner et forsknings- og utviklingsarbeid.