Småfeil i skjemaet og leverandører som likevel sender dokumentasjon sammen med tilbudet for å være på den sikre siden. Det er to av erfaringene med ESPD-skjemaet som meldes fra Anbud365s kommentatorkorps. De er spurt om hvordan det har vært med nytt regelverk i de åtte første månedene. I tillegg: – Større fleksibilitet for del I-anskaffelser oppleves som ressursbesparende og effektiviserende, konstaterer innkjøpssjef Jacob M. Landsvik ved Universitetet i Oslo. Det er innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark Fylkeskommune enig i.
Det nye regelverket har nå vært praktisert i åtte måneder, og mange (alle?) har hatt ute minst en konkurranse etter dette regelverket. De første Kofa-sakene etter det nye regelverket er kommet til avgjørelse, sist om ettersending av ESPD-skjemaet.
Det betyr at tilfanget av erfaringer med praktisering av regelverket, om enn det bare er de første erfaringene, er på plass. I de respektive nettverk drøftes og utveksles dessuten erfaringer. Og de som ikke selv er praktiserende innkjøpere i det offentlige, har kanskje fått kunnskap om erfaringer på andre måter.
Med det utgangspunktet inviterte Anbud365 sitt kommentatorkorps til å komme med sine erfaringer fra de første åtte måneder med nytt regelverk.
Jacob M. Landsvik, innkjøpssjef, Universitetet i Oslo (UiO)
Landsvik markerer fire konkrete erfaringer så langt, to av disse gjelder ESPD-skjemaet:
- Leverandørene sender ofte dokumentasjon av kvalifikasjonskravene sammen med tilbudet for å være på den sikre siden.
- Fortsatt er det noen småfeil på ESPD-sidene til Kommisjonen som forvirrer. Særlig fra mindre selskaper som vil levere tilbud får vi mange spørsmål.
Ellers peker Landsvik på at han så langt ikke har opplevd at den valgte leverandøren ikke kan dokumentere oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene. En annen erfaring er at større fleksibilitet for del I-anskaffelser oppleves som ressursbesparende og effektiviserende.
Innkjøpsleder Øystein Sætrang i Hedmark fylkeskommune
Også Sætrang har refleksjoner knyttet til ESPD-skjemaet. Den ene erfaringen gjelder ESPD og avvisningsgrunner:
– Her fungerer det greit helt til man kommer til nasjonale avvisningsgrunner. Der står det: Huk av dersom det er angitt nasjonale avvisningsgrunner i kunngjøringen eller i anskaffelsesdokumentene. Det er oppdragsgiver som skal huke av – og tilbyder skal svare Ja eller Nei – men på hva? Men det står ikke, og da ble svarene både Ja og Nei. Det er trist at kvalitetssikringen av de operative skjemaene er så dårlig – og så vidt jeg vet er dette fortsatt ikke rettet opp. Løsningen ble å gjøre et poeng ut av dette i eget konkurransegrunnlag og gi beskjed om hvordan det skal svares. Men slik hjemmesnekring burde vært unødvendig.
Og ESPD og kvalifikasjonskrav/-dokumentasjon:
– Mange levererandører tar ikke sjansen og leverer fortsatt full dokumentasjon. Men det er kanskje like greit, for det føles fortsatt ikke bekvemt å evaluere tilbud fra tilbydere som kanskje ikke er kvalifisert. Det kan fort bli både ekstraarbeid og dobbeltarbeid.
Også Sætrang er enig i at fleksibiliteten under Del I er en positiv fordel. – Nåløyet for å treffe Del II er ganske lite, så jeg tror ikke vi har fått testet fleksibiliteten som ligger der noe særlig enda, legger han til.
Bli den første til å kommentere på "Kommentatorenes erfaringer (I): Småfeil og usikkerhet knyttet til ESPD"