Kineserne kommer – tilbud fra leverandører utenfor EØS

Av advokatene Hanne Zimmer og Alf Amund Gulsvik, begge Specialist Counsel i Wikborg Rein Advokatfirma

Det har nylig vært mye medieoppmerksomhet om tilbudet det kinesiske selskapet SRBG har inngitt på bygging av Beitstadsundbrua i Nord-Trøndelag, og hvor oppdragsgiver har uttrykt at de ikke ønsker å velge tilbudet selv om det er klart lavere enn nr. 2 i konkurransen. Vi skal her kort forsøke å skissere hvilken plikt man som oppdragsgiver har til å forholde seg til et tilbud fra en leverandør utenfor EØS.

Etter lov om offentlige anskaffelser § 3 er det tre sett med leverandører som er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket. Dette er leverandører som har rettigheter etter:

• EØS-avtalen
• WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA)
• Andre frihandelsavtaler

Leverandører fra EØS-land er greit å forholde seg til. De har rett til å delta i alle anskaffelser, herunder anskaffelser som kun følger del I og del II.

Medlemmene av WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA- Government Procurement Agreement) er i tillegg til medlemslandene i EØS: USA, Canada, Japan, Sveits, Sør-Korea, Hong Kong, Sør-Korea, Israel, Moldova, Montenegro, Aruba, New Zealand, Singapore, Taiwan, Ukrainia og Armenia.

Norge har på egenhånd eller gjennom EFTA-samarbeidet flere frihandelsavtaler som omfatter offentlige anskaffelser. Noen har bare bestemmelser om at partene skal ha fremtidige diskusjoner om offentlige anskaffelser. Andre inneholder forpliktelser som gir leverandørene fra avtalemotpartene markedsadgang til offentlige anskaffelser på nivå tilsvarende med leverandører fra GPA-medlemsland. Dette gjelder blant annet Mexico, Peru og Colombia.

Flere forutsetninger

En første forutsetning for at en leverandør utenfor EØS skal ha rettigheter til å delta i en offentlig anskaffelse er dermed at leverandøren kommer fra et GPA-medlemsland eller fra et land med en omfattende frihandelsavtale.

Den andre forutsetningen er at anskaffelsen gjelder en vare eller tjeneste som Norge har forpliktet seg til at leverandørene har markedsadgang til i offentlige anskaffelser. Veldig grovt sagt gjelder dette anskaffelser som var omfattet av del III i den forrige anskaffelsesforskriften; altså alle varer, det som tidligere var prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EØS-terskelverdien. Etter dagens anskaffelsesforskrift har altså leverandører fra GPA-medlemsland og fra land med offentlige frihandelsavtale ikke rett til å delta i anskaffelser som følger del I og del II, og for tjenester som tidligere var kategorisert som uprioriterte.

For å komplisere bildet ytterligere er det slik at disse leverandørene ved anskaffelser av tjenester og bygge- og anleggsarbeider bare er rettighetshavere dersom norske leverandører har tilsvarende tilgang til å delta i anskaffelser i leverandørens hjemland. Dette gjelder både type tjeneste og bygge- og anleggsarbeid og type oppdragsgiver. Eksempelvis dersom Japan ikke gir tilgang til bygge- og anleggsarbeider på kommunalt nivå har en japansk entreprenør ikke rett til å delta i anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid gjennomført av norske kommuner, men de har rett til å delta i hos andre typer offentlige oppdragsgivere som statlige etater og offentligrettslige organer.

Gjøre undersøkelser

Rent metodisk må man dermed undersøke:

1. kommer leverandøren fra et medlemsland i GPA? (https://www.wto.org/english/tratop_e/gproc_e/memobs_e.htm)
   1. Er det som skal anskaffes omfattet av Norges forpliktelser etter GPA? (https://www.wto.org/english/tratop_e/gproc_e/gp_app_agree_e.htm#revisedGPA)
   2. Er det som skal anskaffes omfattet av leverandørens hjemland etter GPA (både type anskaffelse og type oppdragsgiver)? (https://www.wto.org/english/tratop_e/gproc_e/gp_app_agree_e.htm#revisedGPA)
2. hvis ikke, kommer leverandøren fra et land som har EFTA-frihandelsavtale med omfattende forpliktelser om offentlige anskaffelser (http://www.efta.int/free-trade/free-trade-agreements) og er det som skal anskaffes omfattet av denne avtalen?

Dersom man mottar tilbud fra en leverandør fra et GPA-medlemsland eller fra et land med en frihandelsavtale med omfattende regulering om offentlige anskaffelser er det ikke noe forbud mot å akseptere dette tilbudet. I en del andre land, herunder USA som har “the Buy American Act”, er det forbud mot kjøp fra utenlandske leverandører/krav om favorisering av innenlandske leverandør dersom utenlandske leverandører ikke har rett til markedsadgang. I Norge er det opp til den enkelte oppdragsgiver om man vil akseptere tilbudet. Dersom man ikke vil akseptere tilbudet har leverandøren ingen rettigheter.

Som skissert ovenfor kan det være krevende for en oppdragsgiver å avdekke om en leverandør er rettighetshaver. Oppdragsgiveren må også vurdere om man allikevel ønsker å akseptere tilbudet fordi man tror man vil få den beste ytelsen fra en leverandør utenfor EØS-området. I saken om tilbudet fra den kinesiske entreprenøren om broen i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver blitt beskyldt for å skade norsk lakseeksport dersom de ser bort fra tilbudet. Fiskeriminister Per Sandberg har uttalt til Trønder-Avisa: “Hvis fylkesrådet tror det blir enklere å eksportere [laks til Kina] når de ekskluderer selskapet, tror jeg alle skjønner at de er på ville veier”. Motsatt har det så vidt vi har sett ikke vært noen ute i media og påpekt at det er viktig for å sikre markedsadgang for norske leverandører ved offentlige anskaffelser i Kina at kineserne forstår at de må åpne sine markeder for norske leverandører dersom kinesiske leverandører skal få slippe til i Norge. Det ligger normalt ikke innenfor oppgaven til de fleste norske oppdragsgivere underlagt anskaffelsesregelverket å utøve handelspolitiske hensyn.

Etter anskaffelsesregelverket har den enkelte oppdragsgiver en mulighet til å se bort fra tilbud fra leverandører utenfor EØS-området dersom leverandøren ikke er rettighetshaver etter lov om offentlige anskaffelser i den aktuelle anskaffelsen. Dette er imidlertid kun en rett og ikke en plikt.