Krevet minimumspris pr. time for å demme opp for unormalt lave tilbud

Tilbydere med timepriser under 350 svenske kroner skulle avvises. Det hadde en offentlig oppdragsgiver satt inn som krav i konkurransegrunnlaget. Formålet var å forhindre unormalt lave timepriser. Dette fikk han rettssystemet med seg på, og den avviste leverandøren som klaget, fikk ikke medhold. Å benytte et slikt «gulvpris», er helt i orden, mente rettsinstansene, og la til at i slike tilfeller gjelder ikke regelen om at tilbyderen skal høres først ved unormalt lave tilbud.

Leverandøren bak tilbudet som ble forkastet, klaget på avgjørelsen ved å føre i marken at konkurransegrunnlaget kunne forstås dithen at bestemmelsen om unormalt lave tilbud gjaldt. I så tilfelle skulle han ha krav på å forklare sin prissetting før beslutning ble tatt og ikke bare få sitt tilbud forkastet uten videre.

I Kammarrätten i Stockholm (mål nr 533-17) sa man seg i saken helt enig med förvaltningsrätten som bestemte ikke å ta klagen til følge. Således førte heller ikke anken fra leverandøren på avgjørelsen i førsteinstansretten frem.

«Gulvpris» helt ok

De to rettsinstansene var enige i at den bestemmelsen som leverandøren henviste til, var til for å beskytte en leverandør slik at han fikk forklare seg før at tilbudet med den unormalt lave prisen ble forkastet. Bestemmelsen regulerer ikke, heter det, begrensninger i hvilke skal-krav en oppdragsgiver kan velge å ta med i en anskaffelse. Det finnes ikke noe til hinder mot å sette et såkalt «prisgulv».

Ordlyden i konkurransegrunnlaget gir ikke grunnlag for annen fortolkning enn at det i denne saken er tale om en «gulvpris» selv om denne termen riktignok ikke var benyttet der. Det var et skal-krav som alle tilbyderne var kjent med gjennom konkurransegrunnlaget før tilbudsfristen, heter det i domspremissene.

Begrunnet valg av skal-krav

Oppdragsgiveren har dessuten gitt en begrunnelse for bruken av dette skal-kravet, nemlig å ville forhindre unormalt lave tilbud. Selv om andre formuleringer var valgt for å uttrykke det samme, kan det ikke henvises til bestemmelsen om å forklare seg før et eventuelt unormalt lavt tilbud blir forkastet.

Förvaltningsrätten skriver, med senere tilslutning av kammarrätten, at kravet om «gulvpris» heller ikke var såpass utydelig at det er i strid med prinsippet om transparens.