Å bruke advokat- eller annen juriststøtte i forbindelse med klage, ser ikke ut til å ha noen avgjørende betydning for svenske offentlige oppdragsgivere. Derimot er det en tydelig fordel for leverandørene. Det viser en fersk svensk rapport. Her går det også frem at det lønner seg for leverandørene å stå på, selv om de taper i sin klagesak for første klageinstans i det svenske systemet. I 81% av tilfelle omgjør andre klageinstans første instansavgjørelsen til leverandørens fordel.
Konkurrensverket og Upphandlingsmyndigheten har samarbeidet om å kartlegge klager på offentlige anskaffelser i Sverige. Resultatet foreligger nå i en rapport, «Kartläggning och analys av mål om överprövning RAPPORT 2017:7». Oppdragsgiver er den svenske regjeringen. Rapporten skal benyttes som underlag i utredningen om mer fleksible og enkle regler for anskaffelse runder terskelverdiene, der også visse spørsmål tilknyttet klagemulighetene inngår.
Kartleggingen viser bl.a. at leverandørene har knyttet til seg juridisk ekspertise i om lag halvparten av de kartlagte 1000 klagene fra 2015 og 2016. På sine side har oppdragsgiverne benyttet slik ekspertise i knapt en firedel av klagene. Det viser seg at leverandører som benytter juss-ekspertise vinner oftere i sine klager, og de er hyppigere representert i de avgjørelsene i første rettsinstans som påklages. For oppdragsgivernes del finner kartleggingen ikke en tilsvarende trend. Det er store og mellomstore leverandører som i større grad enn små benytter slike eksperter i forbindelse med klager.
Transportkjøp «versting»
I perioden 2012-2016 (ikke bare 2015-2016 som i kartleggingen for øvrig) viste det seg at det var CPV-gruppen transport (uten avfallstransport) som hadde den største andelen klager, 15,5% av alle anskaffelsene i denne perioden ble tema for klage. Nest vanligst var klager innenfor kontormaskiner, datamaskiner og kontor- og datautstyr – utenom møbler og programvare. Her ble 15,1% av alle anskaffelsene tema for klage. Færrest klager kom det på anskaffelser innenfor rent vann-kategorien – bare 2,3%.
Gjennomsnittlig klageandel var 7,9%. CPV-hovedgruppen anleggsarbeid, som sto for en tredjedel av alle kunngjorte anskaffelser i perioden, hadde en klageprosent på bare 5,7%, fremgår det av kartleggingsrapporten.
Hvorfor varierer klagebehovet?
At noen bransjer klager mer enn andre, viser seg å variere over tid. Det ligger en rekke forklaringer bak, som f.eks. konkurransesituasjonen, bransjemodenhet, om offentlig sektor er den eneste kjøperen og om det er en bransje med komplekse anskaffelser og omfattende krav.
De to statlige virksomhetene har også kartlagt om noen av alle kontraktstildelingene i anskaffelsene i 2015 og 2016 ikke var å anse for gyldige. Av de i alt 103 anskaffelser i «ugyldighets-kategorien», utgjorde overtredelse av anskaffelsesreglene knapt halvparten. I 13% av tilfelle avgjorde domstolene at avtalen likevel fikk bestå på grunn av tvingende hensyn til allmeninteresser, mens domstolene i 25% av tilfellene erklære de inngåtte kontraktene for totalt ugyldige.
Lønner seg å ikke gi seg
Likeledes er de 940 sakene som ble anket fra første til andre rettsinstans. 67% av disse ble ikke innvilget prøvning, mens 12 % ble avvist eller avskrevet. I 100 saker ble første instans avgjørelse endret, og i 81% av disse skjedde endringen til leverandørens fordel – resten i oppdragsgivers.
En liknende, omfattende kartlegging er ikke tidligere gjort i Sverige. Årlig er det ca. 1500 anskaffelser som er tema for klager. Kartleggingen omfatter 1000 av disse fra 2015 og 2016. De førte til ca. 1400 avgjørelser i det svenske, administrative domstolssystemet (förvaltningsrätt, kammarrätt og Högsta förvaltningsdomstolen). Av de i alt 36 675 kunngjøringer i de to årene til sammen, kom det klager på 2799.
Bli den første til å kommentere på "Ingen påtakelig gevinst for svenske oppdragsgivere med juss-hjelp i klagesaker"