(En Anbud365-kommentar) Det buldrer en del på de politisk/ideologiske arenaene på begge sider av Kjølen om dagen. Ikke noe direkte innkjøpsfaglig, selv om kjernespørsmålet i buldringen har mye med rammene for offentlige anskaffelser å gjøre. Ideologien dreier seg om de privates plass i offentlig tjenesteyting og om premissene som skal ligge til grunn der det offentlige og det private er i konkurranse på samme, kommersielle markedsplass. Resultatet, om noe slikt kommer, får betydning for innkjøpsarbeidet.
Nybakt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har nettopp mottatt en rapport om konkurransevilkår mellom offentlige og private i samme kommersielle marked. De skjer samtidig med at Stortinget er i gang med sin behandling av avfallsmeldingen, og nær sagt på samme tid som den svenske regjeringen la fram en såkalt lagrådsremiss om kjøp av velferdstjenester.
Ved første øyekast har kanskje ikke dette så mye med hverandre å gjøre, men la oss begynne med avfallsmeldingen. Næringslivet mener at kommunene i større gard må benytte anbudskonkurranser for å få hentet og bearbeidet avfallet. Kommunene har ansvaret, men det er ikke, heter det fra bl.a. Norsk Industri, av den grunn nødvendig at kommunen eller kommunal egenregi selv utfører oppgavene. Her svarer KS – kommunenes interesseorganisasjon – at dette må helt og holdent være opp til den enkelte kommune.
Like konkurransevilkår
Samme prinsipp fra KS møter man også i rapporten om like konkurransevilkår. De vil ikke ha noen begrensninger i så måte. – Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner har rett til å bestemme hvilken organisasjonsform som er mest hensiktsmessig ut fra behovet for eierskapsstyring og kontroll, sektorpolitiske målsetninger og effektivitetsbetraktinger, slår KS fast i en kommentar til rapporten.
Det kan være gode, samfunnsmessige grunner for det.
I konkurransevilkår-rapporten får KS ved flere anledninger selskap med LO. Hvis man f.eks. følger med på nettsidene til store forbund for offentlige ansatte i LO, blir det ganske fort klart at de kjemper for å beholde sine arbeidsplasser. Naturligvis! Konkurranse i form av anbudskonkurranser er ikke populært, spesielt ikke innenfor velferdsområdene.
På markedsmessige vilkår?
Det er et flertall i arbeidsgruppen bak rapporten som foreslår at det innføres et generelt prinsipp om at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre, skal dette gjøres på markedsmessige vilkår. Et mindretall (medlemmene forsker Elin Halvorsen og representantene fra KS, LO og Spekter) dissenterer mot dette forslaget.
I Sverige dreier det seg om å sette gevinsttak for de private leverandører som er operatører av velferdstjenester på oppdrag for det offentlige. Nå foreligger en lagrådsremiss fra regjeringen, dvs. et forslag som gjennomgås for å se om det er noe i forslaget som støter mot annen lovgivning etc. Det fremgår at de som skal være med i konkurransen om slike oppdrag, må kvalifisere seg, og de som får oppdrag må ikke regne med å tjene store penger på dette. Penger til velferd skal gå til velferd, heter det.
Også her hjemme …
Liknende tanker har vært luftet her hjemme også, noe som ikke minst fremgår av en rekke skriftlige spørsmål til regjeringen fra stortingsrepresentanter.
Svenske næringslivsinteresser har unisont og hørbart protestert mot forslaget fra regjeringen. Forslaget bygger på ideologi og myter, lyder det f.eks. fra NHOs søsterorganisasjon i Sverige, Svenskt Näringsliv, som mener at vi ikke har råd til ideologisk strid. Ledere av svenske omsorgsforetak raser. 8 av 10 velferdsforetak trues, heter det fra Almega, organisasjon for mange bransjer i svensk næringsliv. Företagarna, en annen stor svensk organisasjon, beklager at regjeringen går videre med forslaget, som, heter det, på lang sikt vil skade både velferden, valgfriheten og den frie foretaksvirksomheten i landet.
Offentlige innkjøpere lever i randsonen av disse stridighetene. Hva de politisk foresatte finner på, må de ta konsekvensen av. Slik er både rett og riktig. På den annen side er det et tankekors at nettopp offentlige innkjøpere og deres virksomhet er godt innenfor hva disse stridighetene dreier seg om. Blir mulighetene for å gjøre – gode – innkjøp for sin egen virksomhet utvidet, innskrenket eller uendret – med tiden?
Bli den første til å kommentere på "Politisk/ideologisk buldring med mulige konsekvenser for innkjøpsarbeidet"