Private aktører i Sveriges offentlig finansierte velferds- og skoletilbud skal fra neste år måtte leve med et tak på mulige gevinster av driften. De må også godkjennes før de får lov til å motta offentlige penger. Dette fremgår av et forslag fra regjeringen i Sverige som imidlertid neppe får flertall i Riksdagen. Regjeringens beregninger tyder på at det i 2015 ble tatt ut ekstragevinster fra offentlig finansierte private skole- og velferdsforetak på ca. 4,7 mrd. Ideelle får ikke så strenge krav som private, kommersielle.
Det er en lagrådsremiss som nå er lagt frem, og den omfatter forslag om en begrensning i hvor store driftsresultater som private velferdsaktører får lov til. De private som skal motta offentlig finansiering, skal godkjennes først. Det gjelder de aktørene som tilbyr sosialtjenester, vikartjenester og virksomhet som er regulert etter skolelovene.
Ved fremleggelsen av remissen uttrykte civilministeren, Ardalan Shekarabi, at gevinstjakt hører ikke hjemme i svensk velferd. Ressursene som er avsatt til velferd, skal brukes til å forbedre skoleresultater og gi de eldre en trygg omsorg – ikke til store gevinstuttak.
Plikt til å godkjenne seg
En privat aktør vil få plikt til å la seg godkjenne å kunne motta offentlig finansiering innenfor velferds- og skolesektoren, er det visse krav aktøren i tilfelle må oppfylle. Ett av disse er å akseptere begrensninger i økonomisk resultat i forhold til den operative driftskapitalen, heter det. Beregningen av hva som er tillatt av resultat skal foretas som en avkastningsrente på operativ kapital. Denne renten skal tilsvare statslånerenten med et tillegg på 7 prosentenheter.
Aktørene tillates ikke verdioverføringer utover det godkjente og tillatte resultatet. Virksomheten skal drives i en separat juridisk person og en årsberetning skal lages og revisorgranskes.
Innsikt i lover og regler
I tillegg vil det bli krevet innsikt i de lover og forskrifter som styrer og/eller starter virksomheten av den som skal inneha tillatelsen til å motta offentlige penger. Hvem som helst skal ikke kunne starte og drive foretak i velferdstjenestene, heter det. Eiere, styremedlemmer og daglig leder må gjennom en slik prøvning. Formålet er å få vekk useriøse aktører i denne sektoren og skape forutsetninger for økt kvalitet i velferdsvirksomheten.
Regjeringen i Sverige har gjort beregninger som viser at gevinster utover det som vil bli beregnet som tillatt, i 2015 utgjorde ca. 4,7 milliarder kroner. Det er penger, heter det, som trengs i den felles velferd og kan rekke til f.eks. å ansette 8000 lærere i videregående skoler. – Når vi stiller krav om at en større andel av våre skattemidler skal gå til virksomheten, åpner det seg forutsetninger for å heve kvaliteten, sier civilminister Shekarabi i en kommentar.
Ikke så strengt for de ideelle
Men ikke alle aktører får så strenge krav. Unntatt er de ideelle (de idéburna). Her skal det tillates et visst positivt resultat uansett hvor stort den operative kapitalen er.
Etter planen kommer den en proposisjon til Riksdagen om dette i mars i år, og endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2019. Det er ikke flertall bak forslagene. Regjeringen har utarbeidet forslaget i samarbeid med Vänsterpartiet.
Nærmere om forslagene:
http://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2018/01/forslag-om-att-begransa-vinsterna-i-valfarden/
Bli den første til å kommentere på "Foreslår gevinsttak neste år for private velferdsforetak i offentlig tjeneste"