Går i rette med offentlige myndigheter som ikke vil konkurranseutsette

Transportstyrelsen i Sverige går i rette med regionale kollektivtransportmyndigheter som vurderer å kjøre buss selv og ikke konkurranseutsette. All kunnskap peker i retning av at anskaffelser er mer kostnadseffektivt enn å drive trafikk i egen regi, heter det i en rapport fra styrelsen. Myndighetene blir i stedet bedt om å legge til rette for best mulig konkurranse og arbeide med å redusere alle de kostnadsdrivende særkravene de har med i anskaffelsene.

Transportstyrelsen i Sverige la nylig frem sin «Transportmarknaden i siffror 2017 TSG 2017- 4166 Översikt av utvecklingen på marknaderna för väg- och järnvägstransporter». I denne rapporten kommenterer styrelsen også at flere regionale kollektivtrafikkmyndigheter stiller spørsmål om de i stedet for konkurranseutsetting bør begynne å kjøre selv.

Argumentene er flere – man får mer direkte kontroll og innflytelse over trafikken og tallet på tilbydere i konkurransene er for få. Noen ganger er det også slik at det bare er de store selskapene som leverer tilbud.

Kostnadsøkninger

Det fremgår også av rapporten at undersøkelser viser at en stor del av kostnadsøkningene innenfor kollektivtrafikken kan forklares med et voksende tilbud. Ulike særkrav fra de regionale kollektivtrafikkmyndighetene driver også prisene opp.

Transportstyrelsen konstaterer at den samlede kunnskap peker i retning av at anskaffelser er mer kostnadseffektivt enn å drive trafikk i egen regi. Som et første skritt, heter det, kan det derfor være viktig at de regionale myndighetene fokuserer på hva de kan gjøre for selv å bidra til effektiv konkurranse og for å få flere foretak til å komme med tilbud i konkurransene.

Begrensede ressurser

Da foretakene har begrensede ressurser til å regne på og formulere tilbud, bør konkurransene i landets ulike deler skje ved ulike tidspunkter for at arbeidsbelastningen ikke skal bli for høy. Foregår for mange anskaffelser samtidig, tvinges operatørene til å prioritere å legge inn tilbud der de anser at de har størst mulighet til å få kontrakt og få best uttelling.

Likeledes mener Transportstyrelsen at de regionale myndighetene bør være bevisste på at størrelsen på kontrakten kan påvirke hvilke foretak som velger å legge inn tilbud. Dersom all trafikk samles i en «pakke» er det risiko for at mindre foretak ikke ser at de har mulighet til å være med i konkurransen, samtidig som altfor små kontrakter risikerer å skape administrativt merarbeid.

Redusere særkravene

De regionale myndighetene kan også redusere antall kostnadsdrivende særkrav i forbindelse med anskaffelsene, fremholder Transportstyrelsen. Særkravene kan være alt fra spesifikasjoner som gjelder visse typer drivstoff til nøyaktig hvor dørene på bilen skal være plassert og hvilken farge setene skal ha. Særkravene fører til dyrere trafikk da operatørene ikke kan benytte tilgjengelige biler, de tvinges til særløsninger og gis ikke mulighet til å komme med innovative løsninger for det transportbehovet som skal løses.

Dertil kan trafikk i egen regi få virkninger for det lokale transportmarkedet. Et foretak som kjører på oppdrag for myndighetene kan benytte sine sjåfører også i annen type trafikk, f.eks. i bestillingstrafikk. Et offentlig busselskap har ikke anledning til det. I noen deler av landet, ifølge Transportstyrelsen, er etterspørsel etter bestillingsoppdrag for liten til at et foretak bare kan leve av det, og dermed legger de ned om de ikke har noen mulighet til å kjøre på kontrakt.