UD på ville veier, fikk tommelen ned av Kofa for valg av tildelingskriterium

Tildelingskriteriet «pris» var ikke egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Denne feilen kan ikke rettes på en annen måte enn ved å avlyse konkurransen. Denne konklusjonen trekker Kofa i en klagesak mot Utenriksdepartementet (UD). Bruddet som klagenemnda konstaterte, kan dessuten ha påvirket utfallet av konkurransen, og gav følgelig grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret.

Utenriksdepartementet kunngjorde i juli i fjor en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av flytte- og lagringstjenester, internasjonale forsendelsestjenester og fortollingstjenester. Klagesaken (Kofa-sak 2017/350) gjaldt det ene av tjenesteområdene, og klagenemnda tok først stilling om UD brøt regelverket ved ikke å etterspørre priser for tredjelandsforflytninger.

Når en oppdragsgiver tildeler rammeavtaler til tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet, skal vurderingen baseres på tildelingskriterier. Disse skal gi uttrykk for hvilke egenskaper ved tilbudene som er relevante i avgjørelsen av hvilket tilbud som er best. Oppdragsgiveren er gitt stor frihet til å fastsette tildelingskriteriene, men bare lovlige tildelingskriterier kan benyttes. EU-domstolen har i flere saker slått fast at tildelingskriteriene skal være egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet (det økonomisk mest fordelaktige tilbudet).

Styrker og svakheter

Et tildelingskriterium vil være egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet hvis det legger opp til å premiere relevante styrker og svakheter ved tilbudene. For tildelingskriteriet «pris» innebærer dette at tilbudene skal premieres ut fra prisen oppdragsgiver skal betale for den etterspurte ytelsen.

I UD-sak er såkalte tredjelandsforflytninger angitt å være ca. en tredel av oppdragene i det aktuelle tjenesteområdet. Klagenemnda forstår rammeavtalen slik at UD vil være forpliktet til å kjøpe disse tjenestene fra den valgte leverandøren hvis UD kjøper bistand mellom utenriksstasjonene. Konkurransegrunnlaget angir videre at disse tjenestene utgjør en betydelig del av anskaffelsen.

Stor del av pris holdt utenfor

For leveransene mellom Norge og de ulike utenriksstasjonene etterspurte UD til sammen om lag 2500 priser. Det ble derimot ikke etterspurt priser for tredjelandsforflytninger. Uten at prisene for tredjelandsforflytninger er inkludert, vil en stor del av prisen være holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Det er da en risiko for at de beregnede tilbudsprisene ikke gir et representativt grunnlag for sammenligningen av leverandørenes prisnivå på det samlede oppdraget. Klagenemnda har derfor vanskelig for å se at UD har hatt et forsvarlig grunnlag for å sammenligne tilbudsprisene i tjenesteområdet.

UD fremholdt imidlertid bl.a. at det ville ha vært uforholdsmessig vanskelig å innhente priser på i alt 10 000 forskjellige destinasjons- og avreisekombinasjoner. – Dette, konstaterer Kofa, fritar imidlertid ikke innklagede for plikten til å anvende lovlige tildelingskriterier. Konkurranse om prisene på tredjelandsforflytninger kunne også ha vært ivaretatt på andre måter, alternativt ved at innklagede på forhånd fastsatte prisen eller fastsatte regler for hvordan prisen skulle fastsettes.