Statens vegvesen arbeider med å finne kontraktsformer som gjør det mindre aktuelt med tvister. Men det er ikke noe mål aldri å være i konflikt om betalingen, påpeker avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen. Man må ta i betraktning partenes ulike utgangspunkt. En oversikt Vegdirektoratet har satt opp, viser 39 tvistesaker, der det er tatt ut stevning etter 1. januar 2015.
Når det blir tvister, er det fordi det ikke er enighet om omfanget av merarbeidet entreprenørene krever betaling for, eller merarbeidet ikke er dokumentert. – Enkelt sagt kunne vi unngått konflikt om vi bare betalte ut, men det er ikke riktig i kontraktsforhold. Vi skal betale når det er riktig å betale, sier Sandvin når hun kommenterer et innslag på NRK Dagsrevyen overfor vegnett.no.
Forlik på til sammen 180 mill
En oversikt Vegdirektoratet har satt opp, viser 39 tvistesaker, der det er tatt ut stevning etter 1. januar 2015. Dette gjelder riksveier. De fleste saker angår uenighet om størrelsen på sluttoppgjøret. En sak gjaldt oppsigelse av kontrakten. Av disse har så langt én sak endt med en rettsavgjørelse i disfavør av Statens vegvesen.
Resultatene i de sakene som er avsluttet:
- I tre saker ble staten frifunnet. I en sak har retten tilkjent entreprenøren 3, 9 mill. kr.
- Flertallet av sakene som er avsluttet, er forlikt. I disse forlikene gikk Vegvesenet med på å betale til sammen 180 millioner kr.
- I tillegg kommer et mindre antall saker om oppgjør for arbeider på fylkesveiene.
Relatert til Vegvesenets kontraktsportefølje er tallene små. Vegvesenet har til enhver tid over 300 kontrakter og en årlig omsetning på 30 milliarder kroner i året, påpeker Sandvin.
Entreprenøren får betalt for merarbeid
Sandvin minner om at den dominerende kontraktsformen mellom Statens vegvesen og entreprenørene innebærer at Statens vegvesen som byggherre har mengderisiko og risiko for uklarhet i tegningsunderlaget. Dette innebærer at entreprenøren løpende blir kompensert for dokumentert merarbeid. Når det blir rettslige prosesser, er det fordi det ikke er enighet i omfanget av dette merarbeidet.
NRK har i innslagene hevdet at entreprenørene har hatt krav på over tre milliarder kr fordelt på de 39 omtvistede saker de siste tre årene. Men disse kravene dempes betydelig i forliksråd eller under domstolsbehandlingen. De fleste sakene blir forlikt underveis, og bare en håndfull saker kommer så langt at de blir avgjort av domstolen.
Bli den første til å kommentere på "Vil finne kontraktsformer som gjør det mindre aktuelt med tvister"