Fremmer ikke kompetanse–utvikling på energieffektive løsninger

Anbud365: Fremmer ikke kompetanse–utvikling på energieffektive løsningerI Oslo har byrådet signalisert et tydelig ønske om at nye kommunale bygg som hovedregel skal være plusshus. Her (og i Norge for øvrig) var Omsorgsbygg - her ved adm. dir. Per Morten Johansen - først ute med å legge ut flere nye prosjekter på anbud.

Skriv ut artikkelen

Manglende krav i offentlige anbudskonkurranser bremser utviklingen av kompetanse på energieffektive løsninger hos entreprenørene. Omsorgsbygg i Oslo har erfart at samspillkontrakter er et egnet verktøy for å stille slike krav. En utfordring er imidlertid å unngå å ekskludere nytenkere og flinke folk i små firmaer, som kan ha mye å by på.

Energikravene i byggteknisk forskrift ble strammet inn 1. januar i år, men fortsatt er det noen store byggherrer som ønsker å gå et par skritt videre. For å sikre at et plusshus holder høy kvalitet, er det viktig at de som bygger har riktig og god nok kompetanse.  Dilemmaet er at svært få byggherrer stiller direkte krav til kompetansen hos håndverkerne når de bestiller et bygg.

–Når kompetanse ikke blir etterspurt og stilt krav om, har ikke entreprenørene noen sterke insentiver til å investere i opplæring av sine medarbeidere, mener seniorrådgiver i Lavenergiprogrammet, Christine Molland Karlsen, ifølge programmets nettside.

Nye kommunale bygg skal være plusshus

I Oslo har byrådet signalisert et tydelig ønske om at nye kommunale bygg som hovedregel skal være plusshus. Her (og i Norge for øvrig) var Omsorgsbygg først ute med å legge ut flere nye prosjekter på anbud. Her var det et klart krav om at bygget skal produsere mer energi enn det bruker i løpet av levetiden.

Prosjektleder Lene Lad Johansen i Omsorgsbygg forteller til lavenergiprogrammet.no at de på forhånd hadde begynt å bygge opp kompetansen på plusshus i organisasjonen, før de gikk ut med kunngjøringene. – Vi har lært mye gjennom anskaffelsesprosessene og prosjekteringen av barnehagen Kilden i Bjerke bydel. Dette er et forbildeprosjekt gjennom programmet FutureBuilt, som har bidratt til en modning av organisasjonen knyttet til plusshus, sier hun.

Smart med samspillkontrakt

De viktigste erfaringene fra arbeidet med Kilden barnehage så langt er at det kan være smart å inngå en samspillkontrakt med en hovedleverandør i starten. Som en stor byggherre, med flere prosjekter på trappene, mente Omsorgsbygg at det også være lurt med en dialogkonferanse med aktuelle leverandører på forhånd.

Etter å ha konkurrert på kunnskap og oppdragsforståelse, starter Omsorgsbygg et samspillprosjekt som diskuterer forskjellige løsninger. Når man er blitt enige om løsninger og pris, går prosjektet over i en mer ordinær totalentreprise.

Åpne for små firmaer

En ulempe ved å velge en hovedleverandør så tidlig, er at byggherren kan gå glipp av smarte løsninger fra mindre leverandører. Det er en utfordring å unngå å ekskludere nytenkere og flinke folk i små firmaer, som kan ha mye å by på. Omsorgsbygg oppfordrer hovedentreprenøren til å være åpen for slike underleverandører der de selv kanskje ikke har like gode løsninger.

Å prosjektere sykehjem og omsorgsboliger som plusshus blir en mye mer utfordrende oppgave enn i barnehagene. Hovedårsaken er at energiforbruket er mye høyere i bygg med døgnkontinuerlig drift, enn i barnehager med drift bare halve døgnet. Det setter enda strengere krav til energieffektive løsninger, og en enda bedre utnyttelse av hver kvadratmeter som kan utnyttes til å produsere energi.

Bli den første til å kommentere på "Fremmer ikke kompetanse–utvikling på energieffektive løsninger"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.