KI Norge kan bli ny drivkraft for offentlige anskaffelser

Bare to uker etter at eksperter og innkjøpere i Anbud365 slo fast at fremtidens anskaffelser vil starte i et KI-verktøy, lanserer regjeringen KI Norge – en nasjonal arena som skal bidra til ansvarlig og innovativ bruk av kunstig intelligens.

I dag lanseres KI Norge. For offentlige innkjøpere kommer etableringen på et tidspunkt hvor stadig flere virksomheter vurderer anskaffelser av KI-baserte løsninger. Samtidig er mange usikre på både regelverk, risikovurderinger og hvordan markedet bør involveres.

Fra enkelt-initiativer, til felles struktur

KI Norge blir liggende under Digitaliseringsdirektoratet og skal være en nasjonal arena for ansvarlig og innovativ bruk av kunstig intelligens. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung omtaler satsingen som regjeringens nye spydspiss på området. Det interessante for anskaffelsesmiljøene er at utviklingen nå ser ut til å bevege seg fra lokale pilotprosjekter og enkeltstående initiativer til en mer koordinert nasjonal satsing.

Da Anbud365 nylig omtalte hvordan kunstig intelligens er i ferd med å endre offentlige anskaffelser, var budskapet tydelig: KI blir snart en naturlig del av behovskartlegging, konkurranseutforming, analyse og kontraktsoppfølging.

Ved Universitetet i Oslo brukes teknologien allerede til å strukturere informasjon, utvikle krav og kvalitetssikre anskaffelsesdokumenter. Samtidig mente både innkjøpssjef Anders Skumsnes og advokat Malene Reinertsen at anskaffelsesprosesser om få år vil starte i et KI-verktøy.

Betydning for fremtidige konkurranser

I Anbud365-saken ble det understreket at KI må fungere som «assistert intelligens» og ikke erstatte innkjøpernes faglige eller juridiske ansvar. Samtidig etterlyste aktørene trygge testmiljøer, deling av erfaringer og arenaer for læring. Nettopp slike funksjoner er blant oppgavene KI Norge er ment å fylle.

KI Norge skal blant annet tilby veiledning, regulatorisk sandkasse og samarbeid på tvers av sektorer. Oppdraget omfatter også arbeid med datadeling, kunnskapsutvikling og praktiske anbefalinger for bruk av kunstig intelligens.

For offentlige oppdragsgivere handler ikke KI lenger primært om teknologi, men om hvordan anskaffelser skal gjennomføres i praksis. Når KI-verktøy etterhvert brukes til behovsanalyser, markedskartlegging, utforming av kravspesifikasjoner og kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, vil det oppstå behov for felles metodikk, kompetanse og veiledning. Det blir også viktig å avklare grensene mellom effektiv automatisering og de vurderingene som fortsatt må foretas av mennesker.

Innkjøpernes nye kompetansearena

Blant deltakerne på lanseringen av KI Norge er både KS, Datatilsynet, Nkom, Teknologirådet, Abelia og Digital Norway. Sammensetningen tyder på at regjeringen ønsker å samle både offentlige virksomheter, næringsliv og fagmiljøer rundt felles utvikling av KI-kompetanse.

For Innkjøps-Norge kan dette bli en viktig brikke i en utvikling som allerede er godt synlig: KI flytter anskaffelsesfaget fra manuelle prosesser til mer datadrevne arbeidsformer. Spørsmålet er ikke lenger om kunstig intelligens vil påvirke offentlige anskaffelser, men hvordan oppdragsgivere og leverandører skal organisere seg for å bruke teknologien forsvarlig og effektivt.