– Det vi ser på som en fordel innen regelverket, er hevingen av anbudsgrensen, som vil gjøre mindre oppdrag mindre tidkrevende å svare ut. Slik svarer ISS Norge i en enquete om hva privat næringsliv, sett fra et innkjøpsfaglig perspektiv, mener om regelverket for offentlige anskaffelser. Anbud365 har stilt fem spørsmål om dette temaet til ulike private virksomheter. Her kommer svarene fra ISS.
Anbud365 får fra tid til annen spørsmål fra offentlige innkjøpere om hva kollegaene i privat sektor mener om deres regelverk, om man har noe å lære av hverandre osv. Vi valgte derfor å spørre noen innkjøpere i det private næringsliv om akkurat dette. ISS Norge er en stor leverandør til det offentlige på en rekke områder: Renhold, sikkerhet, eiendom og catering. Nedenfor finner du spørsmålene og svarene fra ISS.
– Hva mener privat næringsliv, sett fra et innkjøpsfaglig perspektiv (og ikke som leverandør), om regelverket som offentlige innkjøpere arbeider under?
– Vi i ISS er nok bedre på å svare på forespørslene til offentlige innkjøpere, enn det å kjenne til regelverket deres, sier Richard Kongsteien – Konserndirektør Kommunikasjon i ISS Norge. Det vi ser på som en fordel innen regelverket, er hevingen av anbudsgrensen, som vil gjøre mindre oppdrag mindre tidkrevende å svare ut. En erfaring er likevel at offentlige innkjøpere kunne ha en fordel av å kommunisere tettere og benytte seg av «beste praksis». Vi ser en stor variasjon i kvaliteten på forespørslene.
– Når man som leverandør klager på kontraktstildeling e.l. i offentlig sektor, er da egne faginnkjøpere med i vurderingen av om man skal klage eller ei – eller er dette bare et rent juss–anliggende?
Kongsteien forteller at de ikke opplever at det er jussen som nødvendigvis er årsak til at de klager. Det er like ofte oppdragsgivers skjønn og forståelse av leveransen de vurderer. Dette avhenger i stor grad av hvordan vektingen av evalueringskriteriene er i forespørselen. – Vi foretar en grundig evaluering før vi klager, ikke minst fordi det betyr mye bruk av tid – både for oss selv og innkjøper. Gode begrunnelser fra oppdragsgiver vil redusere klager fra leverandører, understreker han.
– Hva kan det offentlige lære av de private, og vice versa (på anskaffelser)?
– Vår erfaring, påpeker Kongsteien, er at variasjonen i kvaliteten er stor. Med hell kunne man jobbet med en standardisering av avtaleverk og kontrakter, noe som ville gitt en høyere kvalitet på mange kravspesifikasjoner og forespørsler.
– Når NHO klager på vegne av sine SMB–medlemmer, på f.eks. strategier som går på å ha landsdekkende avtaler der det er mulig (der det er konkurranse og stordriftsfordeler å hente), betyr det at det i privat sektor ikke tenkes stordriftsfordeler på egne vegne? Driver man ikke selv – det være seg store eller små – med innkjøpssamarbeid?
Kongsteien:- Dette er ikke en problemstilling for oss i ISS. Tvert imot, vi er landsdekkende, og har en styrke i at vi kan levere tjenestene våre i absolutt hele landet, inkludert på Svalbard. Vi forstår godt at en oppdragsgiver både ønsker seg mindre kompleksitet, forutsigbarhet og stordriftsfordelen det er i en landsdekkende avtale.
– Hvem har de beste mulighetene/rammebetingelsene til å utvikle seg som innkjøpere, løfte sin kompetanse, profesjonalisere seg?
-Det kan være de som aktivt kommuniserer med andre innkjøpere og som deler «beste praksis». Deltagelse på ulike fagfora og økt spesialisering vil være en fordel både for oss leverandører og for det offentlige som innkjøpere, ifølge Richard Kongsteien – Konserndirektør Kommunikasjon i ISS.
Bli den første til å kommentere på "Storleverandør til det offentlige: Heving av anbudsgrensen en fordel"