En fersk EU-dom er et bidrag til å identifisere hvilke hensyn til nasjonal sikkerhet som kan gjøre at direkteanskaffelse velges i stedet for krav om konkurranse i markedet. Unntakene berører vesentlige sikkerhetsinteresser, bl.a. i tilfelle lekkasjer fra en leverandør kan få alvorlige følger ved at beskyttelsesverdige opplysninger havner hos tredjeland, kriminelle grupper eller terrororganisasjoner. Her er det, ifølge EU-domstolen, ikke nok å true med sanksjoner overfor leverandør eller enkeltpersoner.
EU-domstolen behandlet i sak C-601/21 et spørsmål knyttet til den polske statens direkteanskaffelse av tjenester fra et statstrykkeri. Ifølge polsk lovgivning var dette en tillatt prosedyre, men EU-domstolen mente at det ikke var i pakt med de nye anskaffelsesreglene som følger av 2014-direktivene, m.a.o. et såkalt traktatbrudd.
Unntak
Unntak fra hovedregelen – bruk av anbudskonkurranser – fins, bemerker domstolen, men det må føres bevis for at det er ekstraordinære omstendigheter som ligger til grunn for bruken av unntaksbestemmelser. Polen har påberopt seg hensynet til landets sikkerhet som grunnlag. Statstrykkeriet fremstiller bl.a. identifikasjonspapirer, avgiftsmerker, juridiske merker, stemmesedler, mikroprosessorsystemer med programvare til håndtering av offentlige dokumenter mm.
Domstolen finner ikke at Polen har ført tilstrekkelig bevis for sin fortolkning av direktivet, navnlig ved å benytte direkteanskaffelse av sikkerhetsmessige årsaker. Mange av de påberopte hensynene kunne, skriver domstolen, vært løst gjennom særskilte grep i en vanlig anbudsprosedyre. Men ikke alle.
Ytterligere fortrolighet
Det forholder seg annerledes i forbindelse med produksjon av f.eks. soldaters personlige dokumenter og identitetskort, tjenestekort for politibetjenter, grensevakter, statlige sikkerhetsagenter, tjenestemenn ved den nasjonale sikkerhetstjeneste, tjenestemenn ved etterretningstjenesten, tjenestemenn ved den militære kontraspionasjetjeneste o.l. Slikt har en direkte og mer spisset forbindelse til formålet om beskyttelse av nasjonal sikkerhet. Det kan begrunne ytterligere fortrolighet, slår domstolen fast.
Dette kan nødvendiggjøre en begrensning av spredningen av deres av deres identitetspapirer og opplysningene i disse, bl.a. identiteten på disse tjenestemenn, der dokumentene anses å være særlig følsomme og krever en styrket beskyttelse mot lekkasjer og forfalskninger. En eventuell lekkasje kunne få uopprettelige konsekvenser for en stats nasjonale sikkerhet. Opplysningene ville kunne utnyttes av tredjeland, kriminelle grupper eller terrororganisasjoner.
Sanksjoner og underleverandører
EU-domstolen utelukker ikke at det hadde vært mulig å oppstille sanksjoner for en leverandør i tilfelle lekkasje av slike dokumenter. Imidlertid reises tvil om slike garantier hadde vært tilstrekkelig effektive. Disiplinære sanksjoner overfor personer som har forvoldt eller tillatt slike lekkasjer anses ikke for egnede løsninger med henblikk på å beskytte denne typen opplysninger.
Også spørsmålet om statstrykkeriets bruk av eventuelle underentreprenør er berørt i dommen. Her har polske myndigheter understrekt at underentreprenører aldri vil få i oppgave å produsere dokumenter som er listet opp som aktuelle for anskaffelsesunntak i denne saken.
Se også Nytt og nyttig fra anskaffelsesretten, september 2023.
Bli den første til å kommentere på "EU-domstolen: Sikkerhetshensyn som kan kreve unntak fra vanlige anbudsregler"