Kan være rom for litt skjønn i vurdering av kvalifikasjonskrav

Innenfor visse rammer kan en viss grad av skjønn legges til grunn ved vurderingen av kvalifikasjonskravene med tilhørende dokumentasjon. Beskrivelsen av kvalifikasjonskravet avgjør. Det konstaterer Kofa i en klagesak der oppdragsgiveren ikke hadde begått regelbrudd. Konkurransen gjaldt bl.a. bygging av svømmeanlegg, men kravet om relevant erfaring var ikke uttrykkelig knyttet til erfaring med svømmeanlegg.

Klagen som kom til Kofa (sak 2016/89), gjaldt et oppdrag som Bømlo kommune kunngjorde i juli 2015 Det gjaldt en åpen anbudskonkurranse for totalentreprise for en ny ungdomsskole. I konkurransegrunnlaget ble det opplyst at anskaffelsen omfattet totalentreprise for ny ungdomsskole, svømmeanlegg, utomhusarbeider og trafikksikring.

Kommunen hadde brutt den forskriften som da gjaldt ved ikke å avvise den leverandøren som ble valgt. Begrunnelsen hans var leverandørens manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om å “ha erfaring fra relevante oppdrag”. Den valgte leverandøren har ikke, slik klageren så det, ikke dokumentert relevant erfaring for bygging av svømmeanlegg.

Erfaring som totalentreprenør

Til dette har kommunen svart at kvalifikasjonskravet må forstås på den måten at tilbyderne skulle vise erfaring som totalentreprenør. Tilbyderne skulle dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjonskravet med lister over relevante prosjekt “utført i totalentreprise”, ifølge oppdragsgiveren.

Kofa viser til da gjeldende forskrift der det fremgikk at oppdragsgiveren skal avvise leverandører som “ikke oppfyller krav som er satt til leverandørenes deltakelse i konkurransen”. Spørsmålet som klagenemnda da måtte ta standpunkt til var om kvalifikasjonskravet etter en objektiv fortolkning måtte forstås slik at den valgte leverandørens referanseprosjekter ikke tilfredsstiller kravet.

Skjønnsmessig vurdering

Hensikten med kvalifikasjonskrav er å “sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene”, jfr. den da gjeldende forskriften. Selv om innholdet i et kvalifikasjonskrav må fastlegges ut fra en objektiv fortolkning, er det ikke noe til hinder for at kvalifikasjonskrav gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering, ifølge klagenemnda. Skjønnsutøvelsen begrenses likevel av de rammer som følger av beskrivelsen av kvalifikasjonskravet.

I konkurransen var det stilt kvalifikasjonskrav om å “ha erfaring fra relevante oppdrag”. Det var ikke satt spesifikke krav til hva referanseprosjektene måtte inneholde for at kommunen ville anse dem som relevante. Kvalifikasjonskravet skulle dokumenteres med lister over relevante prosjekt utført i totalentreprise, med informasjon om prosjektets størrelse og referanseperson hos oppdragsgiver.

«Relevante oppdrag»

– Kvalifikasjonskravet må etter klagenemndas oppfatning forstås slik at innklagede ville gjøre en skjønnsmessig vurdering av om de presenterte referanseprosjektene utgjorde “relevante oppdrag”. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravet skulle dokumenteres med referanseprosjekt som viste erfaring fra totalentrepriser, skriver Kofa, og fortsetter:

– Innklagede har forklart at valgte leverandørs referanseprosjekter ble ansett for å oppfylle kvalifikasjonskravet, blant annet på bakgrunn av et referanseprosjekt hvor det fremgikk at valgte leverandør var totalentreprenør for Bømlo sykehjem i 2014. Innklagede vurderte dette som et komplekst prosjekt, hvor valgte leverandør som totalentreprenør hadde hatt ansvar for prosjektering og utførelse, kontraktsansvar overfor byggherren og koordinering av alle konsulenter og underentreprenører. Slik kvalifikasjonskravet er formulert, kan ikke klagenemnda se at denne vurderingen var i strid med konkurransegrunnlaget. Det var ikke uttrykkelig oppstilt krav til at tidligere leveranser måtte gjelde arbeid med bygging av svømmeanlegg. Andre totalentrepriser kunne derfor bedømmes som “relevante oppdrag”.