12 offentlige byggherrer tar grep for å kvitte seg med kunstgressbaner med gummigranulat. De ønsker å etterspørre nye kunstgressløsninger som samlet har minst mulig negative konsekvenser for miljøet og som samtidig har god funksjon for menneskene som bruker kunstgresset – med andre ord innovasjon gjennom anskaffelser. Det slippes ut ca. 1500 tonn gummigranulat hvert år i Norge, og kunstgress med gummigranulat blir da den største utslippskilden for mikroplast.
De 12 offentlige virksomhetene som vil gå foran med å sette krav om mer miljøvennlige løsninger er: Fylkeskommunene Akershus, Hordaland, Østfold og Trøndelag, sammen med Statsbygg og kommunene Bergen, Bærum, Fredrikstad, Kristiansund, Oppegård, Trondheim og Lillehammer.
Dialogen det er tatt initiativ til, har som hensikt å påvirke markedet og leverandører av kunstgressløsninger til å utvikle og tilby mer miljøvennlige løsninger uten miljøgifter og plast som kan ha uheldig effekt for naturen. Hva kan vi etterspørre i dag – og hva kan vi etterspørre om 2, 5, 10 år, er de offentlige kjøperes spørsmål.
Største utslippskilden for mikroplast
Det slippes ut ca. 1500 tonn gummigranulat hvert år i Norge, og kunstgress med gummigranulat blir da den største utslippskilden for mikroplast, ifølge innovativeanskaffelser.no. På kort sikt kan spredning av gummigranulat reduseres, men det vil koste offentlige midler ca. 1,5 mrd. Hvert år bruker Norge ca. drygt 30 millioner på etterfylling av gummigranulat på kunstgressbaner.
Det finnes 1700 fotballbaner med kunstgress i Norge. Hvert år rehabiliteres eller erstattes 100-150 baner. I tillegg kommer kunstgress brukt på andre områder som i parkanlegg og anlegg for andre idretter. Størsteparten av gummigranulatene er laget av gjenvunnet bildekk, og kan derfor også inneholde ulike miljøgifter som PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler. Det anslås at 10% av gummigranulatene havner utenfor banen hvert år, p.g.a snømåking, avrenning og at de fester seg til sko og klær.
Mindre CO2-utslipp
Ifølge de 12 offentlige byggherrene er det ønskelig at markedet utvikler kunstgress som medfører mindre CO2-utslipp, som har materialer som kan gjenvinnes og som ikke inneholder skadelige kjemikalier og tungmetaller.
Byggherrene vil bli bedre bestillere av kunstgress, og trenger å utarbeide konkurransegrunnlag som etterspør de best mulige løsningene, og på riktig måte. Det kan også bli etterspørsel etter nye og innovative kunstgressløsninger som innbefatter utvikling. De vil gjerne ha tilbakemeldinger på hvordan konkurransegrunnlagene bør utformes for at oppdragsgiverne kan få de beste løsningene for miljøet.
Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) arbeider med å lage en veiledning for anskaffelse av kunstgress, og innspillene fra leverandørene på dialogkonferansen 15. mai vil være nyttig i dette arbeidet, heter det. Nasjonalt program for leverandørutvikling koordinerer felles etterspørsel og markedsdialog, i samarbeid med Norges Fotballforbund, FoU-prosjektet KG 2021 ved SiAT/NTNU med tilhørende samarbeidende kommuner og fylkeskommuner.
Bli den første til å kommentere på "Med innovative anskaffelser mot storutslipp av mikroplast"