Prisene i vegvesenets 2020-driftskontrakter opp 73%

Driftskontraktene til Statens vegvesen som ble inngått i 2019, hadde en prisøkning på om lag 42% sammenlignet med de kontraktene de avløste. For nye driftskontrakter inngått i 2020 var tilsvarende prisøkning på om lag 73%. Hovedårsaker til dette kan være avviklingen av sams veiadministrasjon med oppsplitting av felleskontrakter for riks- og fylkesvei, skriver Samferdselsdepartementet i sitt forslag til 2021-budsjett.

Veinettet driftes av entreprenørselskaper gjennom kontrakter med Statens vegvesen. Kontraktene regulerer de oppgavene som er nødvendige for at veinettet skal være tilgjengelig og sikkert for trafikantene og holde god miljøstandard. Dette er aktiviteter som brøyting, strøing med salt og sand, veimerking, vask og renhold, oppretting av skilt og skjøtsel av grøntarealer. Drift av veinettet omfatter også elektrooppgaver som å sørge for lys på veiene og å legge til rette for radio og nødnett i tunneler samt å sørge for at kommunikasjonslinjer til trafikksikkerhetsutstyr fungerer.

Det har over tid vært en tilfredsstillende konkurransesituasjon i markedet for driftskontrakter, selv om svak konkurranse har forekommet i avgrensede geografiske områder og for spesielle fagområder. I snitt var det 3,3 tilbydere per driftskontrakt med oppstart i 2020. Til sammenligning var det 2,3 tilbydere per kontrakt for kontraktene inngått i 2019. Gjennomsnittlig antall tilbydere siste 10 år er 4,2 per kontrakt. Den noe lavere interessen de siste to årene kan henge sammen med opphør av sams vegadministrasjon.

Utlendingene kommer også i driftskontrakter

Det norske entreprenørmarkedet for drift av vei består av både store riksdekkende, mellomstore regionale og lokale aktører. I tillegg kommer et stort spekter av fagaktører som dekker spesialiserte fag. Markedet består i all hovedsak av norske og felles-nordiske aktører. Det er foreløpig ikke europeiske entreprenørselskaper innen drift- og vedlikehold av veier i Norge, men bruk av utenlandske underentreprenører og innleid arbeidskraft er økende.

Driftskontraktene utvikles kontinuerlig for å øke effektivitet og måloppnåelse i driften av riksveiene samt for å tilpasse dem til oppdaterte krav, teknologiutvikling, innovasjon, miljø m.m. Det er bl.a. satt krav til maskinpark og maskintyper og krav til at hovedentreprenøren skal utføre arbeidet med eget utstyr og mannskaper for å sikre god nok kvalitet og forhindre at entreprenøren tar for stor risiko med utførelsen. I tillegg er det i enkelte kontrakter satt krav til andel lærlinger. Oppgjørsform for salting og strøing ble endret fra kompensasjon for mengde til tidsbruk fra 1. september 2018. Endrede krav vil kunne påvirke kostnadene når nye kontrakter fases inn, heter det i budsjettforslaget.