Utenlandsk eller innenlandsk tilbyder – ulike krav til info-innhenting?

Kan man stille ulike krav til utenlandske og innenlandske tilbydere/underleverandører når det gjelder måten man innhenter opplysninger om en leverandørs egnethet på? Spørsmålet er ikke tidligere belyst i praksis i Sverige. Dermed har Högsta förvaltningsdomstolen latt seg friste til å ville behandle en ankesak – selv om oppdragsgiveren i klagebehandlingen i begge lavere domstolsinstanser har fått tommelen ned for sin handlemåte.

Den svenske saken gjelder an anskaffelse som Migrationsverket har gjennomført i forbindelse med midlertidige boliger for asylsøkere. Her ble, som obligatorisk krav, utenlandske tilbydere bedt om å legge ved erklæring fra rette myndighet i eget land dels om at de er registrert i et yrkes- eller handelsregister, dels at skatter og sosiale avgifter er betalt. I tillegg skulle utenlandske tilbydere legge ved en erklæring fra sine respektive myndigheter som viser at det ikke foreligger inndrivningspliktig gjeld.

For svenske tilbydere ble ikke slikt krav stilt, her het det bare at tilsvarende krav vil bli kontrollert gjennom å innhente informasjon fra rette myndighet i Sverige. Så vel förvaltningsrätten som kammarrätten kom til at konkurransegrunnlaget med dette innbar en ulik behandling av utenlandske tilbydere og svenske tilbydere med utenlandske underleverandører på den ene siden og svenske tilbydere uten utenlandske underleverandører på den annen.

Krav til innenlandske og utenlandske

Det finnes imidlertid grunnlag i den svenske anskaffelseslovgivningen for Migrationsverkets handlemåte for så vidt gjelder krav om erklæring for betalte skatter og sosiale avgifter. Men hverken kravet om erklæring om medlemskap i yrkes- eller handelsregister eller om leverandøren har inndrivningspliktig gjeld har ikke støtte i denne lovgivningen, skriver kammarrätten. Heller ikke på annen måte kan disse kravene rettferdiggjøres, fremholder domstolen, selv ikke om Migrationsverket fører i marken at det er vanskelig å innhente slike opplysninger fra utlandet i tillegg til administrative fordeler med slike krav.

Ikke belyst i praksis

Avgjørelsen i kammarrätten er anket til Högsta förvaltningsdomstolen, som har tilkjennegitt at den vil bli behandlet der. I saken, heter det, kommer det opp et spørsmål om det strider mot de allmenne prinsippene for offentlige anskaffelser å stille ulike krav til hvorledes en leverandørs egnethet skal innhentes av oppdragsgiveren, avhengig av om leverandøren eller dens underleverandør er innen- eller utenlandsk. Spørsmålet ble behandlet i forarbeidene til den svenske loven som legges til grunn i saken, men er ikke belyst i praksis.