Rapporten «Virkninger av store offentlige kontrakter» bekrefter det mange i bransjen har påpekt over lang tid; for å kunne utvikle norsk anleggsbransje må kontraktene være tilpasset norske entreprenører. Det fastslår Julie Brodtkorb, adm.dir. i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund. Blant annet synes hun at en porteføljeplan for anleggskontraktene er et spennende forslag.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har engasjert Oslo Economics og Inventura for å vurdere de markedsmessige konsekvensene av store offentlige kontrakter i tre utvalgte markeder: Storhusholdning, hotell og bygg og anlegg. Deres anbefaling er at offentlige oppdragsgivere bør ta hensyn til både behovsdekning, kostnadseffektivitet og konkurransevirkninger ved valg av kontraktsstørrelser. I anleggsmarkedet vil egnet kontraktsstørrelse i stor grad variere mellom ulike prosjekter, heter det.
Adm. dir. Brodtkorb sier i sin kommentar at rapporten bekrefter det mange i bransjen har påpekt over lang tid; for å kunne utvikle norsk anleggsbransje må kontraktene være tilpasset norske entreprenører. Nå håper jeg vi kan legge analysefasen bak oss, og at vi får en slutt på megaprosjekter der mesteparten av pengene havner i utlandet. Det har aldri vært viktigere enn nå.
Gode tiltak
– Tiltakene som foreslås er gode. Blant annet synes jeg en porteføljeplan for anleggskontraktene er et spennende forslag. Det kan bidra til å opprettholde et marked også for de små og mellomstore entreprenørene. Rapporten viser jo at oppdeling av store kontrakter ikke er til hinder for effektiv drift. Konklusjonene gir en klar marsjordre til myndighetene og oppdragsgiversiden, fastslår Brodtkorb.
I rapporten heter det at i anleggsprosjekter der store oppgaver naturlig henger sammen, kan oppdragsgivere potensielt redusere kostnader og risiko ved å sette ut oppdraget til én ansvarlig entreprenør som bruker sin kompetanse og informasjon til å redusere kostnader og risiko. Dersom oppdragene er tilstrekkelig store (over et par milliarder kroner), må oppdragsgiver ta høyde for at oppdraget ofte vil gå til en større utenlandsk entreprenør (og dennes norske og utenlandske underleverandører), heller enn norske entreprenører. I oppdrag der det finnes naturlige skiller mellom arbeidsomfanget i en prosjektportefølje, kan oppdeling i flere kontrakter gi tilnærmet like god, og kanskje i noen tilfeller bedre effektivitet. Oppdeling i flere kontrakter vil også fremme norske entreprenørers vinnersjanser.
Norske entreprenører
Flere mindre kontrakter vil gi bedre konkurranse fra norske entreprenører, flere store kontrakter vil gi flere tilbud fra utenlandske entreprenører, slår Oslo Economics og Inventura fast i sin rapport, og:
– Markedet for anleggstjenester kan deles inn i oppdrag som kan tas direkte av mindre maskinentreprenører, mellomstore norske entreprenører, store nasjonale, og store internasjonale. Mindre og mellomstore kontrakter vil fremme vinnersjansene til særlig mindre maskinentreprenører og mellomstore/store nasjonale aktører. Potensielt kan mindre og mellomstore kontrakter bidra til flere effektive norske aktører på lang sikt. Flere svært store kontrakter er også forenlig med høy konkurranse på lang sikt, men konkurransen vil da i hovedsak komme fra store, internasjonale entreprenører, som kan fordele risikoen knyttet til store prosjekter på en større prosjektportefølje. Anleggsprosjekter plasseres derfor både til venstre og høyre for den vertikale streken i Figur 1-2: Vi vurderer at konkurransen fra norske aktører på sikt vil være best med små/mellomstore kontrakter, mens konkurransen fra store internasjonale aktører vil være best med store kontrakter.
Bli den første til å kommentere på "Utvikling av norsk anleggsbransje krever tilpassede kontrakter"