Økt bruk av adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser for ideelle anbefales i utgangspunktet ikke. Det skriver et flertall i Velferdstjenesteutvalget, som leverte sin innstilling i dag. Begrunnelsen er at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sier noe sikkert om effekten av å favorisere ideelle i konkurranser om velferdstjenester. Et mindretall er rykende uenig: Det kan være grunn til økt bruk av ideelle aktører fremfor kommersielle, særlig ved komplekse tjenester hvor det er vanskelig å fastsette, måle og kontrollere kvalitet.
Innstillingen fra det såkalte Velferdstjenesteutvalget ble lagt fram i dag: «NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten — Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester». Utvalget har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester, men har ikke konkludert med at det foreligger utstrakt “superprofitt” i velferdstjenestene.
Salg med god fortjeneste
Velferdstjenestene som utvalget har sett på, er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak.
Det er høy lønnsomhet i sektorer som spesialisthelsetjenesten og barnehager, heter det, og utvalget foreslår særlig tiltak for barnehager hvor det de siste årene blant annet er solgt barnehageeiendommer til god fortjeneste.
Dessuten foreslås det flere tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi. Utvalget tar til orde for å opprette et offentlig tilgjengelig register over private leverandører av velferdstjenester, og å stille krav om regnskapsmessig skille mellom den delen av virksomheten som betales med offentlige midler og annen virksomhet i selskapet.
Ideelle
Velferdstjenesteutvalget har behandlet ideelle aktører særskilt, med utgangspunkt i at ideelle kan ha noen særtrekk som kan bidra til å redusere styringskostnadene når private leverer velferdstjenester. Det anbefales å vurdere å opprette en registreringsordning for ideelle organisasjoner, etter modell av den ordningen som eksisterer for frivillige organisasjoner hvor det fastsettes en nasjonal definisjon. Et register over ideelle organisasjoner, kan være et utgangspunkt for en gjennomgang av kravene til regnskapsføring og rapportering fra ideelle organisasjoner, heter det.
Flertall
Flertalleti utvalget viser til at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som sier noe sikkert om effekten av å favorisere ideelle i konkurranser om velferdstjenester. Flertallet anbefaler derfor i utgangspunktet ikke økt bruk av adgangen til å reservere konkurranser om anskaffelser for ideelle.
Mindretall
Et mindretall i utvalget mener derimot at ideelle aktørers sosiale mål og manglende mulighet til å ta overskudd ut av virksomheten, gir grunnlag for større grad av tillitsbasert styring. Dette innebærer at styringskostnadene er lavere ved bruk av ideelle aktører, påpeker mindretallet, som fremholder at det derfor kan være grunn til økt bruk av ideelle aktører fremfor kommersielle, særlig ved komplekse tjenester hvor det er vanskelig å fastsette, måle og kontrollere kvalitet.
Bli den første til å kommentere på "Bruk av reserverte konkurranser for ideelle splitter statlig utredning"