LO vil ikke ha konkurranse om velferdstjenester og lister opp fem grunner til det. En av grunnene er at LO mener at anbud fører til kommersialisering og at de ideelle taper. Bare ett anbud de siste 20 årene er vunnet av ideelle aktører, skriver LO.
Ifølge en rapport fra For Velferdsstaten gir konkurranseutsetting av sykehjem med åpne anbudskonkurranser i all hovedsak store, kommersielle driftere, altså at bruk av anbud gir privatisering og kommersialisering.
Av 72 åpne anbudsrunder for sykehjem i Norge mellom 1997 og 2023, så ble 62 anbud vunnet av kommersielle aktører, kun ett anbud ble vunnet av en ideell aktør. Resten gikk til kommuner.
Fem nei-grunner
LO-nestleder Skoghaug gir fem grunner til at LO sier nei til anbud i velferden:
- Skaper ikke bedre kvalitet. Eiere av kommersielle bedrifter har alltid et fortjenestemotiv. I velferdstjenester kan dette fort komme i konflikt med innhold og kvalitet i tjenestene.
- Går utover de ansatte. Erfaring viser at konkurranseutsetting gir store forskjeller i lønns-, pensjons-, og arbeidsvilkår for ansatte.
- Anbud koster penger. Velferdstjenester fordrer offentlig kontroll med både pengebruk, tilgang og tjenestenes innhold.
- Anbud fører til kommersialisering. Ideelle aktører taper anbudene. Bare ett anbud siste 20 år er vunnet av ideelle aktører.
- Gir økte forskjeller. Velferds-kroner går til millionutbytter for eierne, som skaper større forskjeller.
Ikke tilstrekkelig innsyn
Hun viser til at den norske velferdsmodellen tradisjonelt er bygd på offentlig finansiering og offentlig drift i samarbeid med ideelle og små lokalt baserte aktører. De siste årene har det imidlertid blitt færre ideelle aktører og flere kommersielle.
– Det er et stort problem, blant annet fordi myndighetene ikke vet om penger bevilget til kommersielle aktører går til formålet, fordi de ikke har tilstrekkelig innsyn i selskapene som driver offentlig finansierte velferdstjenester i Norge, sier Skoghaug.
Bli den første til å kommentere på "Fem grunner bak LO-nei til konkurranse i velferden"